- Project Runeberg -  Blant Sel og Bjørn. Min første Ishavs-ferd /
133

(1924) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

NORDOVER EFTER „H ANN-SELEN" OG SYDOVER IGJEN 133

Da vi kom lengere sydøstover (7. mai), så vi adskillig sel i
vannet. Den gikk visst og lette efter flak til å gå op på; men de er
vanskelig å finne her, for det er mest bare bay-isen. Flere steder
hadde selen vært oppe på den; men de liker den ikke: de ligger
ikke godt nok på denne tynne, snebare isen. En halv snes
"strimmel-unger" ble likevell set hist og her på bay-isen om dagen.

Vi var nu kjed av å lete efter „hann-sel"; det er for lite å få
av den, og derfor søkte vi den 8. mai (obs. 74° 46’ n., 7° 25’ ø.,
—3° C., svak vinn av SV) sydøstover ut av all denne bay-isen, for
å sette kursen sydvestover til klapmytsen i Danmark-stredet.

Den 9. mai (obs. 73° 55’ n., obs. 8° 41’ ø, 0° til — 1° C., svak
vinn av SO) i stille solskins-vær ble det „kjøttet" ombord, det vil si
at sel-skinnene med spekket på blir omhyggelig renset for alt kjøtt
som har fulgt med unner flåningen.

Kjøttet blir kastet overbord, og det samler sig mengder av måker,
mest havhester, omkring skibet. De slåss om betene når de blir
kastet ut; det er et lurve-leven, og det er utrolig hvad slik en
havhest kan sluke i sig, og med hvilken fart det altsammen forsvinner.

Jeg kastet hoven over en og tok den ombord. Den kastet op
svære kjøtt-stykker, med det samme vi satte den på dekket. Den
kan ikke da fly op, for den får ikke luft unner vingene, og må
spasere omkring. Efter en stunn slapp vi den ut igjen.

Efter at skinnene er „kjøttet", blir det „spekket", det vil si at
spekket blir fjernet fra skinnene. Det sker på den vis at skinnene blir
hengt over en såkalt „spekke-benk", med spekk-siden ut og
hårsiden in mot benkens skrått-stående jevne tre-brett. Skinnet blir glattet
vel ut og med en lang og skarp spekke-kniv blir nu spekket skåret
fra skinnet, ved at kniven føres omhyggelig ned langs selve hudens
innerside, og det gjeller da å gjøre dette så nøiaktig at det ikke blir
sittende noe spekk igjen på huden, men heller ikke må en skjære
hull på denne, derved forringes skinnets verdi. Det er et arbeid som
krever megen øvelse, og det er helst bare noen utvalgte som det
kan betroes.

Spekket blir skåret i strimler og bragt på spekk-tankene. De
avspekkete skinn blir saltet og lagt ovenpå hverandre i salte-bingene.

I den følgende tid hollt vi det nu gående syd og sydvestover, mest
i åpent vann langs is-kanten, og det var bare nu og da vi tok noen
sel på is-strimlene som stakk ut i sjøen. Jeg hadde god anledning
til å studere selens anatomi, og ta anatomiske preparater av den.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:19:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/selogbjorn/0139.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free