Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NORDOVER EFTER „H ANN-SELEN" OG SYDOVER IGJEN 134
Kjøtting.
Om kveilen den 10. mai (på omtrent 72° n. br. og 8° ø. 1. 0° C.,
svak vinn av SSO) så vi et sjeldent syn nu i disse farvann, en stor
Grønlands-hval (Balaena mysticetus), som kom op flere ganger ikke
langt fra skuten, og sennte blåsten høit til-værs. Den er lett å skjelne
fra de store finn-hvaler ved det at den ingen finne har på ryggen,
og derfor kailes den, og dens mindre slektning nordkaperen, for
sletbak. I tidligere tider var det store mengder av denne verdifulle
hvalen i disse nordlige farvann, helst langs iskanten bortimot
Spitsbergen. Særlig i det søttende og attende århundre drev hele flåter
av store skuter fangst på den, mest for kvinnenes store
forfengelighets skyll, for å skaffe de lange bardene til deres korsetter og
fiske-bens-skjørter. Spekket ble brukt bl. a. til tran i lampene.
Den blir ikke så lang Grønlands-hvalen (eller nord-hvalen) som
blåhvalen og sille-hvalen; den blir sjelden over 18 meter (60 engelske
fot), kanskje untagelsesvis 19 eller bortimot 20 meter (65 fot), men
den er så urimelig tykk og tung. Tykkelsen av kroppen på det
tykkeste er bortimot en fjerdedel av lengden, og på en gjennem-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
