Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KLAPMYTSEN
169
72Vs0 og 7372° n. br. og mellem 37a0 og 472° v. 1. Når det med
en så liten skute kan fanges så vitt meget, må det ha vært en del
sel på isen.
Unner ferden videre in mot Jan Mayen i begynnelsen av juli
ble klapmytsen sjeldnere, og på veien derfra in mot Grønlands
østkyst ble det tatt en her og en der.
Der er mange andre optegnelser av Ishavs-farere, som viser at
i juni og juli kan det være meget klapmyts på forskjellige steder i
drivisen i disse nordlige hav-strøk mellem 72° og 7672° n. br. og
mellem 3° og 12° v. 1., vekslende med isens utbredelse.
Den kan også stundom treffes langt øst: mellem 2. mai og 13. juni
1904 ble det med fangst-jaktene „Presto" og „Anna" fra Hammerfest
tatt en halv hundre klapmyts i strøket øst og nordøst for Bjørn-øia.
Mellem 28. juli og 3. august 1902 ble det set ganske meget
klapmyts på isen sydvest for Sydkapp og mellem Spitsbergen og
Bjørn-øia, og med fangst-jaktene „Alken" og „Sølivet" fra Hammerfest
ble det tatt nær på 80 stykker; men dette var jo forøvrig et
merkelig år, da de store kobbe-vandringene til nord-Norge begynte.
I selve fangst-feltet i Danmark-stredet er det, som nevnt, funnet
klapmyts så tidlig som sel-fangerne er kommet dit.
I 1879 f. eks. ble det med „Hekla", straks den kom dit, set en
del klapmyts den 25. april på 66° 43’ n. br. og 25° 40’ v. 1., og det
ble fanget 36 stykker i de følgende dagene.
De fleste skutene kommer til feltet i mai, og da blir det gjerne
set ganske meget av den på isen. Men selen er sky enda, og den
egentlige storfangst begynner først senere.
Klapmytsen er meget fet på den tid, og flyter nokså lett ved
hals-skudd.
Utover i juni øker mengden av klapmyts meget, og efterhvert
som hår-fellingen begynner, blir den spakere og er lettere å skyte.
Den ligger da helst på isen i mange dager ad gangen, og går nødig
i vannet, særlig når det er solskinn. Den ligger og koser sig i
solen, klør og skubber sig, og en kan finne store dotter av hår efter
den på flakene. Der er både gamle og unge av begge kjøn.
Efter mitten av juni synes meste delen av de sel-mengder som
kommer hit å ha samlet sig, og de holler da til i denne isen til
bortimot mitten av juli, da de igjen sprer sig.
I denne tid tar klapmytsen ikke mat til sig, eller ialfall lite, som
regel finner en maven tom, og den avmagres sterkt. Spekk-laget
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
