Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
170
KLAPMYTSEN
unner skinnet kan være sine seks syv centimeter tykt i mai, og en
voksen hann kan da gi omkring en tønne spekk, og var sine søtti
til otti kroner verd; men ut i juli er det mindre enn halvt så
meget spekk på den.
Hvor disse klapmyts-mengdene trekker hen efter hår-fellingen,
vet vi som sagt ikke; men det sansynlige er vel at de sprer sig over
drivisen i havet både nordover og sydover.
Den 22. og 23. juli 1888 så jeg en god del klapmyts liggende
på drivisen og svømmende i vannet ut for Grønlands sydlige
østkyst, på omkring 64° n. br. og 40° ø. 1. Den kan da ha vært på
trekket sydover fra fangst-feltet i Danmark-stredet.
Ved Angmagsalik på Grønlands østkyst viser den sig i juli, og
kommer da efter Eskimoenes mening nordfra; men denne sel
kommer aldrig i stort antall in nær kysten; den holler sig ute nær
ytterkanten av drivisen, hvor Eskimoene sjelden når hen i sine kajakker.
Efter mitten av juli, men mest i august, viser klapmytsen sig
igjen i drivisen ut for Grønlands sydkyst. Den er da meget mager.
Sansynligvis kommer den trekkende langs drivisen østfra runt Kapp
Farvell. Den ses nu ut for sydkysten (Julianehåbs distrikt) til
slutten av august, og Eskimoene driver igjen fangst på den.
Hvor den så trekker hen, vites ikke; ialfall en del av den
sø-ker vel over til isen på vestsiden av Davis-stredet. En del kan vel
kanskje venne om og trekke tilbake runt Kapp Farvell og nordover
langs Grønlands sydlige østkyst; men da det er lite drivis langs
denne kysten på den tid, vilde det i så fall være sansynlig at dette
trekk var kjent av Eskimoene ved Angmagsalik.
Det er unektelig noe gådefullt hvor de store mengder av
klapmyts som er samlet i Danmark-stredet i juni og først i juli,
ophol-ler sig senere på sommeren.
Det er merkelig at de mange fangst-skuter og reisende som har
ferdes i drivisen i hele Is-havet nordover, og også sønnenfor, i juli
og august helt ut til slutten av september, aldrig synes å ha støtt
på så meget av denne selen, som en måtte vente, hvis disse
mengdene ble sprett utover.
Forklaringen kan muligens ligge deri, at de fleste reisende søker
helst den åpneste isen, som er lett å komme frem i, og ungår
gjerne den sværere is som klapmytsen helst søker.
Hvorfor den unner hår-fellingen netop søker op på isen i
Danmark-stredet, kan synes vanskelig å forstå. Hvis det ikke var at
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
