Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KLAPMYTSEN
171
den spiser så lite i denne tid, kunde en tro det var for matens
skyll. At det er meget fisk der, kan sluttes av at mavene på mange
av de håkjerringene vi fanget, var fulle av fisk av forskjellig slag.
Sjøen er ikke dyp her, 400 til 500 meter, med utstrakte grunnere
banker på begge sider; og særlig bortimot Island er disse bankene
meget fiskerike.
Det kunde tenkes at klapmytsen søkte denne fisken, særlig før
og efter hår-fellingen. Fangst-skippere har også fortalt mig at de
har set klapmyts i vannet på fiske-bankene vest for Island, og de
har set dem komme op med svære kveiter og torsker i munnen,
som de har ristet og spist. En skipper fortalte at han helt på
sydsiden av Island traff klapmyts sovende i sjøen; de sto op ned i
vannflaten, og så ut som korke-fendere.
Men det er aldrig, mig bekjent, set noen store mengder av dem
på disse bankene, og en stor del av klapmytsen i Danmark-stredet
synes først langt ut i juni å komme til disse strøk, og de sprer sig
igjen snart efter hår-fellingen.
Mig forekommer det mer sansynlig at det er isens beskaffenhet
og drift-forhollene som gjør at klapmytsen netop søker det nevnte
område i Danmark-stredet.
I de uker hår-fellingen varer, vil selen helst ligge i ro på isen.
Det gjeller da å finne god, trygg is, som ikke så lett blir brutt op
og splittet av storm og sjøgang, og som ikke er i sterk drift, men
holler sig noenlunde rolig, så selen ikke føres for langt avsted, mens
den ligger oppe.
I så måte er forhollene i den del av Danmark-stredet, hvor
klapmytsen legger sig op, kanskje bedre enn i noe annet strøk i
den sydlige del av Is-havet.
Isen består av svære, tykke flak og koss-is, som føres sydover
av selve Polar-strømmen, som før omtalt, og der er intet av den
tynnere vinter-is som vi traff i så stor utstrekning i havet mellem
Jan Mayen og Spitsbergen.
Hertil kommer at, ved strøm-forhollene, blir denne svære isen
her gjerne hollt nokså tett sammen over den brede banken som
strekker sig langt ut fra Grønlands-kysten, og det er ingen fare for
at den drives utover langt til havs, som lengere nord.
Over denne banken, hvor dybden er mindre enn 400 meter, er
det forholsvis lite drift i isen, som vi fikk erfare da vi ble fast i
den i slutten av juni; og som senere vil bli omtalt, skifter isdriften
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
