Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
212
MER KLAPMYTS
ket i nærheten av maskinen, og tranen fløt bortefter dekket, enda
det stadig ble øst sjø-vann over hele skinn-haugen.
At folkene var noe slitne efter disse dagene med så lite søvn,
viste sig da fire skyttere av os fra bakken skulle skyte noen seler
vi kom forbi. Det ble bare to sel vi fikk, og mange flere bommer.
Vi var vell for trette i øinene efter alt sol-glitret.
Dagen efter var det søndag (25. juni); men spekket ble det nu
lell, for større synn var det vel å la skinnene ligge og råtne, enn å
vanhellige hviledagen.
Men snart ble det nu like fullt purret ut til båt-fall. Det var for
meget sel på isen til at en kunde la dem ligge.
Vi rodde og rodde på min båt, men fant bare slenge-sel, og
syntes det var lite å gjøre fall for. Så ble det gjort signal til os fra
tønna om å forandre kurs, og nu fant vi mer sel. Men snart var
det slutt igjen med den også.
Nu så vi flagg unner babords fokkerå-nokk, og det var signal
for vor båt til å ro ombord.
jeg tenkte at kanskje var det en bjørn; for kapteinen hadde nu
lovt mig høitidelig at neste gangen, om det ble en, skulde jeg få den.
Men da vi kom frem, ble det annet å høre: Vi hadde rodd rent
bort i veggene hele tiden. Her vilde kapteinen senne mig, som en av
de beste skytterne, sa han, netop dit hvor selen lå tettest, og så rodde
vi helt bort i natta. Hadde vi rodd riktig, hadde vi hat lasta båt for
lenge siden. Hans Snekker hadde alt vært ombord med last og de fleste
skytterne var på veien med lasta båter, mens vi bare hadde 26 skinn.
Det er mange omskiftelser og skuffelser på Is-havet, men en får
se å bære dem med tålmodighet. Likevel kan en ikke la være å
ergre sig en stunn.
Vi satte av igjen, fast bestemt på å ta vort mon igjen, så sant
råd var, og vi gjorde det også.
Ikke før var vi kommet godt ivei, så kom mørke-skodden tett
som en vegg; men et signal fra damp-fløiten nu og da hollt os
un-nerrettet om hvor vi hadde skibet, og sel var det nok av på alle
kanter; de dukket frem i tåken efterhvert som vi rodde, og skutt
ble de, og flå gjorde vi det forteste vi vant.
Straks dukker nye frem, enten på samme flaket eller på de
neste. I slik tåke er klapmytsen spak.
Rett som det er, må en ha frem båt-kompassen og holle sine
peilinger i orden efter lyden fra damp-fløiten.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
