Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
214
MER KLAPMYTS
Rifle og patroner hadde de jo, og de skjøt noen alker. Men
fyrstikker hadde de ikke, og de prøvde forgjeves å skyte varme i noe
hamp og taugverk; hadde de bare fått det til, kunde de gjort op
varme på isen med bunn-tiljene og spekk, og kokt alkene i båtøsen.
Å spise dem rå, synes utenkelig for slike sjøfolk.
Dagen gikk, natten med, og ut på neste dag. De var kommet ut
til is-kanten, men tåken var like tett. Hvad skulde de gjøre? Ble
de liggende her i isen, og ikke fant skuta, ble det å sulte ihjel.
Nærmest til folk var på Island. Det kunne ikke være så langt
unna. Det var vel ikke annet for enn å klemme på ut til havs
østover, for å komme over dit.
Det ble en lang rotørn. Et stykke ut fra isen ble det klart, men
lann øinet de ikke. De drev på og rodde; at de ble satt sydover av
strømmen, visste de ikke.
Endelig steg det noen topper over havbrynet i nordøst, det var
Snefells-jøkull, og glade var de; nu kunne det jo ikke vare lenge før
de skulde være ilann. De rodde og de rodde fra morra til kvell,
men nærmere syntes de ikke de kom dette fjellet; ut på kveilen var
det knapt høiere over denne endeløse hav-flaten.
Nu var det blit motvinn, så de ingen fremgang gjorde. De
begynte å miste motet. Det siste brødet og flesket var for lengst spist
op. Sulten gnog på tarmene; men verre var tørsten og øllet var
drukket op. De orket ikke mer, og la sig ned i båten med en dump
fornemmelse av at dette vel ble den siste reis.
Utpå morgensiden våknet en av dem. Vinnen hadde slått om,
og han så Jøkelen mest høiere over sjøen enn om kveilen.
Han fikk nytt mot, rusket op de andre karene, og de klemte på
og rodde med nye krefter.
Nu steg virkelig fjellet, og motet vokste. De hadde vinnen med,
og var kommet in i den nordgående strømmen nærmere Island, men
det visste de ikke.
Endelig ut på natten nådde de unner lann, men da var de også
helt utkjørte. Til slutt fant de frem til folk, og ble vell mottatt og pleiet.
Så kom de til Reykjavik, og ombord i dampbåten hjem. Og så
en dag nådde de Norge til stor glede for slekt og venner, som for
lengst hadde gitt dem op som bortkomne.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
