Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ISBJØRNEN
227
mannen var ikke sen om å smekke døren igjen efter den. Bjørnen
ble rasende da den merket den ikke kunde komme ut igjen, og
begynte da å rive møblene istykker, flengte trekket av sofaene, og
så tok den på å feie ned alle gardinene bortefter vinduene.
Imens fikk vaktmannen ropt folk til hjelp; men nu gjalt det
hvordan de skulde få bjørnen in i buret igjen, for den var for
verdifull til at de vilde skyte den, før det ble høist nødvendig. Legen
kom til og fant på råd. Det ble bragt kloroform, og gjennem et av
vinduene som de slo in, fikk de litt efter litt skvettet så meget
kloroform in i lugaren at bjørnen sovnet av, og så var det å binne den
forsvarlig og bringe den tilbake i buret igjen. Den var da så
fortumlet efter kloroform-dosen at den hollt sig rolig i lengere tid. Og
nu ble buret gjort så forsvarlig sikkert at den ikke fikk brutt det i
stykker om igjen.
Blant Ishavs-farerne er det en gammel overto at bjørne-kjøtt er
giftig. En finner den allerede i gamle reise-beskrivelser, som f. eks.
om Barentsz-ekspedisjonen i 1596. Og dette har hollt sig like til
vore dager, da enda mange av Ishavs-farerne ikke vil røre
bjørne-kjøtt. Jeg er selv et levende bevis mot denne overtroen. På denne
turen med „Viking" spiste vi stadig bjørne-kjøtt, uten at det hadde
noensomhelst ubehagelige følger, tvertom, kjøttet var godt, vi likte det
bra, og det bekom os altid utmerket. Og senere i livet har jeg ofte
hat god anledning til å bevidne det, mest da Johansen og jeg lå i
vinter-hi på Franz Josefs Land i ti måneter og levet utelukkende av
bjørne-kjøtt uten noensomhelst ånnen mat, og vi var friske hele
tiden.
Derimot er det en mulighet for at leveren av isbjørn ikke er
heldig å spise. Selv har jeg vistnok et par ganger spist av den
uten å kjenne noensomhelst ubehagelige følger; men jeg må jo
in-rømme at jeg ikke spiste meget, da jeg hadde nok av ånnen mat.
Men Dr. Koettlitz påstår at da de flere ganger på den engelske
ekspedisjon til Franz Josefs Land (1894—97) forsøkte å spise
bjørnelever, så befant de som gjorde det, sig altid meget dårlig efterpå. De
fikk sterk hodepine, ble søvnløse, og hvis de hadde spist meget, fikk
de kvalme og kastet op. Dette kunde vare en syv otte timer, og først
efter et døgn kunde de igjen få sove. Han sier at dette fikk de til
tross for at de ikke trodde på at bjørne-lever var giftig. Han
påstår også, at det å spise nyrene av bjørnen kan ofte ha samme
følger, om enn i meget mindre grad. Jeg må si at jeg ofte har spist
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
