Blant Sel og Bjørn. Min første Ishavs-ferd / 262 (1924) Author: Fridtjof Nansen Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
	Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XV. Fremdeles fast i isen. Mere Bjørn.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>

Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

Ill. 12.VII.82 F. N.[=Fridtjof Nansen] Grønlands øst-kyst nær „Skrekkens Bukt", sønnenfor 67° n. br. Skisse 11.—12. juli 1882.

Jeg gav dem senere til professor Th. Kjerulf, og noen av dem
ble unnersøkt mikroskopisk av hans elev, hr. M. Otto Hermann \

Stenene var for det meste av vulkanske bergarter; to slags
finkornig grønsten (diorit), et par stykker mandelsten, og en
epidot-sten, men desuten var der også en sterkt murstensrød sann-sten.

Stenene stammer åbenbart fra Grønlands østkyst lengere nord,
hvor dette is-fjell er blit kalvet. Det sansynlige er vel, at de har
vært inleiret i bre-isens dypere lag, og er av den glidende is-masse
brutt løs fra is-breens unnerlag eller fra fjellet på sidene av den,
og de kan godt være fra lannets ukjente indre for alt vi vet.

Det har vært meget uenighet mellem geologene, om is-fjellene
som driver i havet, virkelig kan transportere så betraktelige masser
av sten og grus, at de i svundne tider har hat megen betydning
ved på den vis å danne avleiringer og banker.

Det som vi her så viser at i all fall noen is-fjell kan føre
meget sten-materiale med sig. Og når fjellet smelter, eller kantrer, vil
disse stenene og gruset efterhvert synke og bli liggende på
havbunnen. Og er det mange slike fjell med sten-last som årlig føres
avsted, kan det nok i tidenes løp bli ikke så lite flytning som er
foregått på den vis, og meget sten er ført utover bunnen av
Atlanterhavet i de strøk hvor is-fjellene har drevet. I hav-avleiringer
fra tidligere tider finner vi også stundom store stener, som helst
må være kommet der med slike is-fjell, som har drevet i det havet
hvor disse avleiringene ble dannet.

Om formiddagen den 11. juli var det det deiligste vær med
riktig varm sol-stek. Det var seks graders varme i skyggen, og knapt
nok en luftning. Jeg gikk just på dekket i tøfler og skjort-ærmer
og solte mig og tenkte på sommer-varmen hjemme i Norge, da jeg
med ett fikk øie på en bjørn ikke langt fra os. Det bar straks ned
efter kapteinen og avsted kom vi som vi gikk og sto.

1 Se Otto M. Hermann: Beschreibung von grönländischen Gesteinen. Nyt
Magazin for Naturvidenskaberne Bd. 28, Kristiania 1884.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>