Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sønnekonen på Bø
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sønnekonen på Bø 19
de gamle — så skam var det at hun ikke hadde
mere tiltro til Vårherre — — ja, Gud trøste og
hjelpe en og hver som blev gammel.
Det gløttet litt på fjøsdøren.
Det var han Embret:
«Nu får du komme inn et slag og høre hvad
du synes om skjøtet».
De gikk stille inn i kammerset, og Embret
satte sig borttil det gamle, rødmalte skatollet
med de store, snirklede bokstavene: Embret
Eriksen Bø og Mari Knutsdatter.
Høitidelig og fortenkt satte Mari sig ved siden
av ham, og uvilkårlig foldet hun hendene.
Embret måtte pusse brillene, de dugget så
rent umulig — — den var nok i strammeste
laget denne kontrakten for sønnen hans — den
var nok det — men fremtiden kunde bringe så
mangt og meget som ikke tenkt var — — det
var best å reservere sig, hadde lensmannen
sagt — — han Erik kunde jo dø — — og ingen
kjente tidene.
Embret fikk da omsider brillene på, han har-
ket litt og gjorde stemmen sin så fast som råd
var, og så begynte han med dirrende stemme:
«Undertegnede, Embret Eriksen Bø, skjøter og
overdrar til min sønn Erik Embretsen min eien-
dom Bø, søndre i Øvredalen» — — og Embret
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
