Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sønnekonen på Bø
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sønnekonen på Bø 23
inn i kammerset sitt. Mari satte sig på seng-
kanten. På den falmete åklæfelden lå «Monse-
mann» og malte. Hun tok den på fanget og
strøk den kjærlig — gamle, snilde monsemann
— — å, det var så underlig alt ihop dette nye
— — hun visste mest ikke enten hun skulde le
eller gråte — —
Embret undret sig om det var noget om å
gjøre med Sigrid?
Å nei, lel — Men hun Mari var så hjertens
lei hun hadde tenkt så ille dårlig om Sigrid.
Du slette tid hvor hun hadde grudd sig til
sønnekonen skulde komme!
Mari hadde tenkt sig hun rent vilde overse
henne, gamle kroken!
Men Sigrid var så snild og from, og dyktig
til alle slag var hun.
Og hun som var så stort vant, måtte jo stelle
noget finere enn Mari hadde brukt!
Nei — Mari hadde ikke fortjent en slik sønne-
kone, hun!
Ja — Embret mente og hun skikte sig bra —
— de vilde nok forlikes godt — — de behøvde
så visst ikke å grue sig for alderdommen — —
de fikk nok sitt stell til døen dag — — jamen
var de Vårherre takk skyldig for han hadde
sendt dem Sigrid.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
