Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jul i Skrivergården
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Jul i Skrivergården 37
hun hadde næsten ikke hatt tid til å lese alt
ordentlig, og onkel Johans skrift var jo slik at
en trengte å bruke luppen for å tyde krage-
tærne hans — — ja, kjært var det at så mange
av slekt og venner husket dem som bodde så langt
unda — folk de ikke hadde sett på år og dag.
Det blev skymt 1 stuen, og godt var det å
sitte og drømme litt ved ovnsskjæret.
Jo, de hadde det godt — Trond skriver og
hun — — et deilig fredens hjem hadde de.
Sandelig var den ikke festlig den siste jule-
middagen — — hygget sig hadde de gjort, det
var hun sikker på, gamleprostens, kapellanens,
doktorens, lensmannens, Bjørnstads og alle sam-
men — — hyggelige folk å omgåes var de
alle. — — Nui julen var det stadig selskap —
så her var ikke ensomt.
Hun kastet et blikk ut av vinduet.
Det lyste hos Erik, gårdsgutten, i den lille
drengestubygningen.
Hun kom uvilkårlig til å tenke på at Erik
og slike ensomme sjeler just ikke hadde for
megen avveksling.
— — Erik var vel en 50 år nu og hadde ikke
vært utenfor bygden mere enn den ene turen
til Stor-Hamar, som han fortalte om så ofte han
bare hadde anledning til det.
[3
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
