Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tore kårmann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Tore kårmann i 53
— og Svarten og Borka trakk op lass efter lass
så det duret på låvebroen — — og alle ungene
var ute på jordet og hjalp til det de var gode
for — moro og spenning var det å arbeide slik
på spreng — — tro om de greidde å bli ferdige
før regnet kom? Det svartnet stygt til. |
Tore var ruslet nordover.
Usett kom han sig avsted.
Han møtte ingen på veien, de för jo med slått
på hver en gård. Det gikk langt bedre enn
han hadde tenkt sig. Det var bare en halv mils
gange til Risbekken, og god vei var det næsten
helt frem — men nu var han snart fremme.
Over myra kom han — ltt bløt og tung var
den jo — — drivende kvit myr-ull viftet lett 1
kveldingen, og store, røde multekart lyste hist
og her fra tuene. |
Han trakk pusten godt ut og så sig rundt.
Så fint her var!
Der stod Sølen — likeens med kvit hette!
Ja — så skulde han virkelig få komme hit
igjen ennu en gang — — — og her var bekken
— ja, den klukket på samme vis som da han
og Ragnar for første gang fisket kjøe!
Men så trett han var!
Det hadde nok vært for møsamt for ham —
— han fikk sette sig ned og kvile litt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>