Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tore kårmann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
56 Tore kårmann
Og karfolkene på gårdene rundt kom sig også
ut med lykt og ropte og hauket.
Uhyggen og angsten hadde smittet dem alle.
Hvor hadde han gått?
Var han ute 1 dette fæle vær nu som det
stundet til natt!
Det blev langt på natt før Ener kom hjem.
- Det nyttet ikke å lete så mørkt som det var.
Å — han som var så glad i far sin!
Og slik som de hadde passet på ham! Bare
det ikke hadde hendt ham en ulykke!
— Straks det lysnet av dag vilde hele grenden
hjelpe å lete. De fikk dele sig 1 lag. Op på
fjellet var det vel ingen råd han hadde gått;
han hadde ikke krefter til det, han Tore — —
men en fikk lete der lel!
Hele dagen gikk med leting — lag for lag
streifet gjennem skog og fjell — — båten lå
på plass nede ved sjøen, og ingen fotefar eller
merker var der heller — — trøstesløst var det — —.
Sent på kveld kom Ener hjem — så trist, og
så tung om hjertet. Bestefar var som sunket 1
jorden. Han måtte ha tullet sig bort og lå for-
kommen ute 1 fjellet etsteds — — eller kanskje
gikk han fortvilet og lette efter hjemveien.
Da kom Vesle-Tore til å huske på at han
hadde sett bestefar rote 1 jorden bakom låven.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
