Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Over Femund og Rørosfjell (1904)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Over Femund og Rørosfjell 79
mennesker og lyste sin fred over dem. En stillhet
og høitid som ikke kan beskrives, hvilte over
den hvite, uberørte vidde, og aldri har stjernene
skinnet vakrere på vår vei!
Der kommer presten tilbake: «Det er ingen
annen råd, vi får snu og kjøre tilbake igjen».
En lykke gjennemstrømmet mig. Tilbake til
Sæteren! Våre egne spor var vel lett å følge!
Vi gikk nu ved siden av sleden for å spare
Brona, og alt 1 étt spurte vi hverandre: «Ser
du veien» — — — det var blitt mørkere nu — —
«Ser du veien»? Uff — disse fæle hyl og glam
som vi fremdeles hørte! Nifst var det! Men nu
, bar det jo til hus og folk innen kvelden!
Og med freidig mot stampet vi i sneen — —
og snart var vi på «veien» 1 skogen.
Her tok vi oss en ordentlig hvil, Brona med
sin havrepose og vi med litt niste.
Så gikk det da 1 sakte lunt tilbake, og da
klokken var 10 om kvelden, så vi et velsignet
lys skinne ut av en menneskebolig! Vi hadde
da kjørt i syv timer!
Folkene kom ut på trappen, da de hørte
hestebjellen.
Hvem der var mest glad — folkene eller vi
— er ikke godt å si — — enten jeg kastet
mig om halsen på konen — eller hun tok mig
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
