Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Et lite karfolk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Et lite karfolk 87
bake, når Vårherre krevde ham — — det var
som følte hun noget av evighetens forunderlige
verden — — jo — hun vilde — — hun vilde
legge sitt barn trygt i hans hender som hadde
gitt henne gutten — — en dyp, hellig glede
gjennemstrømmet henne — — og salmesangen
lød videre:
Vend o Herre hit din gang
Hellige min moderglede
Se til barnet på mitt fang
Du som elsker så de spede
Du som selv har sped og arm
ligget ved en moders barm.
Tater-Malena hørte ikke dalen til — men
gjestet den gjerne årvisst, og nu hadde hun
for nogen dager siden født et barn til verden 1
en utløe et stykke lenger syd 1 dalen — blek
og sorgtung så Malena ut. — Noget blivende
sted hadde de ikke, fare måtte de — — de aktet
sig over Rørosfjellene tross vinterstid — og ikke
visste de om jenten kom levendes frem — best
var det å få henne døpt, så himmeriks dør stod
henne åpen — — — en liten jente gikk til forrige
vinter, da de drog Svartsjødalen, og udøpt var
hun, Gud bedre — — — men dette vesle krypet
måtte de se til å få kristnet.
Gullaugs gutt var en kraftig liten kar, lys og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
