Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ola prestdreng
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ola prestdreng 109
og da — da måtte Ola trekke 1 skaftestøvlene
til daglig — jo — verden var full av bekym-
ring! Ja, det var mest som bar han på en stor
sorg, så tungt var det — — men plutselig kom
han til å tenke på han Jonse-Nils —— Ola hadde
møtt ham på landeveien, da han og Brona kom
fra prestegårdsskogen med vedlasset amped ror
han gikk på krykker han Jonse-Nils — og
jamen hadde han stått ved veikanten og vin-
ket med den ene krykken! Og det lyse smilet
1 det bleke fjeset så han ennu! Jamen var det
synd på Jonse-Nils at han skulde hugge sig
så rent fordervet i tømmerskogen, og nu var
han mest en krøpling å kalle!
Å — han Ola! Hoi! Han var så sprek en
kar, både i ben og armer! Kom ikke der! Jamen
måtte han være glad som hadde så sund en
kropp, sterk som en bjønn var han! Og så
skulde han ta slik på vei bare for et par skarve
støvler!
Ola hadde nok slitt dyktig på skaftestøvlene
da huden endelig kom tilbake fra Røros — han
Peder Kampen hadde tatt den med da han
kjørte varelass for han Knut.
Du skulde sett Ola hvor blid han var, da han
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
