Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Avstamningslæren som hypotese
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
53
gaar deres antal op til 90. Halebenet som rest av
halehvirvelsøilen, den halvmaaneformige fold i
øie-kroken som rest av blinkhinden, de muskelrester,
som ellers brukes til at bevæge øret, og det
ormformede vedhæng til blindtarmen er de mest bekjendte.
Alle maa indrømme, at disse organer kun kan
forstaaes som kummerlige ruiner av funktionsvigtige og
ofte stort anlagte legemsdele, som har mistet sin
specielle opgave, og man maa derfor anta, at de
arter, som besidder dem, maa være opstaat ved
omdannelse av arter, som tidligere hadde dem i fuldt
utviklet tilstand. Skulde man anta, at hver enkelt
art fra først av har faat de rudimentære organer
ved en speciel skapelsesakt, saa maa man spørre, om
ikke en slik skapelsesakt blir meningsløs. Ti hvorfor
skulde Gud utstyre arten med et vedhæng av
ubrukelige organer? Skal der bli mening i disse kummerlige
restorganer, maa man forklare dem gjennem
avstamningen og de forandringer, denne kan føre med sig.
Men indrømmer man, at avstamningen gir rum for
saa indgripende forandringer som dem, hvorved et
fuldt utviklet organ forvandles til et rudiment, saa
maa man ogsaa erkjende, at den gir rum for de
forandringer. hvorved nye arter opstaar av de gamle.
Den seige fastholden av en bestemt grundplan,
som møter os ved betragtningen av samme organ
hos en mangfoldighet av arter, gjør sig ogsaa
gjældende for rudimentære organers vedkommende, og
man mindes derved om de „skapelsesideer", som den
ideelle utviklingslære taler om. Det er, som om disse
skapelsesideer kan varieres paa den forskjelligste
maate, men dog fastholder en viss typisk enhet, og
man kunde anføre de rudimentære organer som et
bevis paa, at de hævder sig endog der, hvor
vedkommende organ har ophørt at ha nogen betydning. Selv
om de rudimentære organer taler mot en speciel
artskapelse, saa taler de derfor dog heller for end mot
de skapelsesideer, som fra et religiøst synspunkt
ind-gaar i den guddommelige verdensplan.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
