Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Lamarckisme og orthogenesis
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
144
arvesubstans gjorde sig stadig mere gjældende i
biologien og forbindes — som vi har set — nu med
kromosomerne. Ogsaa mutationsteorien henviser jo
til kimsubstansen som kilden for al arvelig nydannelse,
og de Vries hævder derfor, at der forut for hver
mutation maa gaa en „præmutation" i kimsubstansen.
At denne opfatning let lar sig forbinde med
ska-pelseslæren er indlysende, og den høit ansete
naturforsker og jesuit, Erich Wasmann, som navnlig er
blit bekjendt ved sin utforskning av myrenes liv,
mener, at den skapelsesakt, som hitførte livets opstaaen
paa jorden, virker videre i kimsubstansen: i det første
levende væsen, som Gud skapte, har han tillike
indlagt en kimsubstans med evne til fortsat gradvis
differentiering. I overensstemmelse hermed gaar hans
hypotese ut paa, at nye arter dannes paa to maater:
for det første ved kimsubstansens selvstændige
differentiering, hvorved de naturlige arter opstaar, og for
det andet ved avpasning, hvorved de systematiske
arter blir til. Ved en naturlig art forstaar han f. eks.
urhesten, som optraadte i tertiærtiden, mens de
nulevende former: hest, æsel, zebra etc., er
systematiske arter, som altsaa er sekundære i forhold til
den naturlige art.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>