- Project Runeberg -  Skolemesterens optegnelser /
49

(1890) [MARC] Author: Peter Rosegger Translator: Ingeborg von der Lippe Konow
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

49

og er nu biet staaende borte ved den modsatte
rand. Det er en hind. Den staar derhenne, holder
hodet højt løftet og lytter. Jeg staar som en stok.
Jeg plejer ellers ikke at tørste efter blod, det maatte
da være druernes, — men nu følger jeg en
mennesket medfødt tilbøjelighed, hæver min enerstav,
læg-Jger den til kindet som et gevær og sigter paa
dy-»rets bringe. Det staar derhenne, en hundredeogtyve
^skridt fra mig, og ser herhen. Det ved meget godt,
;at en enerstav ikke kan gaa af. Endelig begynder
det at bejte. Jeg sænker min stav og gaar nogle
,skridt ud’ paa engen. Hinden løfter raskt sit hoved,
(Og jeg tror hvert øjeblik, at den vil sætte afsted.
Men den skynder sig ikke; den slikker sig paa
lænden, og den klør sig bag øret med bagbenet —
saa ser den paany hen paa mig og begynder igjen
at bejte.

,,Hinden min", siger jeg, „du glemmer den
skyldige respekt overfor mennesket. Tror du
ikke, at jeg kan gjøre dig noget? Det undrer mig.
Hertillands strejfer der nok af jægere og friskyttere
omkring. Du synes ikke netop at være født igaar,
men du lader meget uerfaren. Blandt os mennesker
vilde man kalde slig en opførsel for dumhed".

Dyret bejter sig lidt efter lidt nærmere mod
mig; det stanser af og til for at se paa mig, men
løfter stadig forskrækket hodet, saasnart det hører
en lyd fra en anden kant, og lager sig til at sætte
afsted. Det maa vejre noget, for en gang gjør det
et par store sprang, som fører det endnu nærmere
hen til mig. Saa blir det roligt igjen og bejter
hastigt og med lyst. Dets øren er altid spidsede, og
dets hele væsen er et billede paa ængstlig
vagtsomhed og staaen paa spranget.

„Du ved jo", siger jeg, „at du er i fiendeland.

Rosegger: Skolemesterens optegnelser.

4

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 20:16:13 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/skolmester/0051.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free