Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tiuren - VI. Tiurspillets Karakter hos os
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
171
er vel sjelden, at denne Fremkomst benyttes paa
Legen, og endnu sjeldnere, at den lykkes, men
jeg kjender Tilfælde, da dette er skeet. Tryger
er det sædvanlige Fremkomstmiddel; naar Sneen
bærer tilstrækkelig, skal der kun nogen Færdig
hed til, forat Jægeren klarer sig nok saa godt.
Er Sneen ikke haardere, end at man-, selv med
Tryger paa Fødderne, ret, som det er, gaar igjen
nem, kan man ligesaa godt opgive Forsøget. Det
ramler da saaledes af en, at det høres videnom i
Marken. Jeg gik Vaaren 1881 i den store Sne
vinter flere Gange efter et Par Tiurer, der holdt
til en Mils Vei fra Kristiania, og hvis Legeplads
jeg kjendte. Jeg benyttede Ski op til Stedet og
tog der paa mig Tryger, saa godt omviklede, som
det omtrent lod sig gjøre; men uagtet jeg, hvor
Sneen var vanskeligst, og hvor jeg slog igjennem
med Trygerne, forsøgte at gaa paa Knæerne eller
rettere krabbe paa »alle fire« for at tilveiebringe
saa meget større Flade, kom jeg den spillende
Fugl ikke nærmere end et Par hundrede Alen,
før jeg skræmte den.
Trygerne maa fores paa Undersiden. Dertil
kan anvendes fint Granbar, som lægges skiftevis
og surres til Trygringerne med Hyssing; denne
Surring har dog den Ulempe, at den saa let sli
des op, naar man gaar et Stykke Vei paa Skaren,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>