Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Utferdslengsel og eventyrtrang - Fra manntrukne sleder til ballong, fly, luftskip og u-båt i polarteknikken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
på å finne den nordøstlige sjøvegen, men forsøkene førte ikke
fram. I stedet oppdaget engelskmennene det nordlige Russland,
hvilket viser at det kan være nyttig å dra på oppdagelsesferd
selv om en ikke alltid finner det en er ute etter. Hvor ofte i
menneskehetens historie har ikke dette spørsmålet lydt: — Hva
skal det være til? Til hvilken nytte er den og den reisen?
Verdensomseileren Magelhaens sekretær, Pigafetta, avslutter
beretningen om den første jordomseiling med følgende ord:
— Denne reisen er så besværlig og farefull at det neppe er
rimelig den noensinne vil bli gjentatt!
Når det gjaldt Nordost-passasjens farlige farvann, de
isoppfylte kystene og all skruingen sammen med mørket og tåken, så
kunde en med større rett stille seg tvilende. Men selv her ble
tvilens tåke splittet av den oppstigende sols varme stråler.
Den store sjøfarer Sebastian Cabot var inne på tanken å seile
nordenom Norge for å finne et strede som skulde føre til India
og China. Den virksomme italiener, som slo seg ned i England
og levde det meste av sin tid der, fikk startet selskapet med det
milelange navnet: «The Mystery Company and Fellowship of
Merchant Adventurers for the Discovery of Unknown Lands etc.»
Selv var han formann og leder, men han var da for gammel til
å ta ledelsen ombord i de fartøyene som ble sendt av sted for
å lete etter Nordost-passasjen. Ledelsen av ekspedisjonen ble
betrodd Sir Hugh Willougby med Richard Chancellor som
nestkommanderende. Skipene som ble brukt til ferden var ikke
store etter våre forhold: «Bona Esperanza» målte således bare
120 tonn, «Edward Bonaventura» 160 tonn og «Bona Confidentia»
90 tonn. Ekspedisjonen ble rustet ut for halvannet år og kostet
120 000 kroner, en svær sum den gangen.
Det var ikke måte på hva folk trodde i hine tider (1552—1553):
I instruksen til Sir Hugh ble han advart mot svømmende, nakne
menneske-etere, som han måtte være forberedt på å møte både
i havet og på flodene. Han fikk anbefalingsbrev og gaver med
til de saraceniske fyrstene som en mente han vilde møte på den
andre siden av elven Ob. Flere kjøpmenn fulgte også med på
ferden for å knytte handelsforbindelser i de nye landene.
10
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
