Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
utstyr fikk Bering også 360000 rubler til ferden sin av den russiske
keiser. Fremragende vitenskapsmenn fulgte med, intet ble spart på
noen kant. Ekspedisjonen varte i samfulle 10 år. Blant resultatene
av de mange enkeltferdene innenfor rammen av den store
ekspedisjonen var oppdagelsen av verdens nordligste fastlands-odde,
Kapp Tsjeljuskin (1742). Dette kappet dukker gang på gang opp
i kommende ferders historie. — I Nordenskiölds, Nansens,
Amundsens og alle de andres som fulgte etter. Bak det gigantiske
foretagendet ruver Bering selv opp — etterslekten kan dessverre ikke
vise noe bilde av denne initiativrike mannen — utrettelig,
pågående, uredd, aldri hvilende. Helt inn i døden virket han, helt
til han segnet om oppe på en øde øy i Beringstredet. Motgangen
i polartraktene og ved hoffet knekket ham til slutt, uenighet og
intriger innen ekspedisjonens hærskare av folk; men høyreist
står mannen fram, en edel mann, en oppdager av dimensjoner, en
mann som fjernet mange av kartets hvite flekker. En mann som
også skjenket verden rike erfaringer i polar-reiseteknikken og
som på den måten bidro til å spare mange menneskeliv i tider
som kom.
Bering hadde gjort bruk av de stedegne russiske kjøretøyer
over tundraen, bygde til og med ganske store fartøyer undervegs
på reisen, dro både over land og brukte skip. For 143 år siden
foretok et annet stort navn i polarlandenes historie, William
Edward Parry, en merkelig reise over isen med manntrukne sleder,
fra Svalbard og nordover. Mannen var kjent fra før, han hadde
to harde polarreiser til Nordvest-passasjens farvann bak seg. På
disse hadde han vist seg som den fødte leder. Allerede på hans
første ferder ble der gitt ut aviser for å holde humøret og
sunnheten på toppen. Alle måtte yte sine bidrag. Hver fjortende dag
ble det oppført skuespill. Parry innførte bruken av konsentrert
sitronsyre tilsatt sukker for å forebygge den fæle skjørbuken,
som har krevd så mange menneskeliv i polarstrøkene. Hans store
mål var Nordpolen og den vilde han nå med sleder, trukket av
ham selv og hans menn.
Parry var inne på den tanken å bruke hunder eller reinsdyr,
men denne ideen ble snart skrinlagt. Så fikk han og folkene
13
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
