Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
hans trekke sledene selv. Han startet med ikke færre enn 28
mann. Isen var lei, oppskrudd og uvennlig på alle måter.
Strømmen hadde kanskje ikke Parry reknet med skulde gjøre slikt
avbrekk i framkomsten som den i virkeligheten gjorde. Råkene var
mange og store. Sledene måtte ofte gjøres om til båter forat
folkene kunde slippe over det åpne vannet, og i neste øyeblikk
skulde båtene lages om til sleder igjen.
Parrys store feil kan seinere tider lett påvise, han startet
sommertid i stedet for tidlig på våren da isen enno var
noenlunde tørr og framkomsten rimeligere. Han og folkene hans slet
i det til de nesten ikke eide krefter mer, og på 82 gr. og 45 min.
måtte de gjøre vendereis etter å ha tilbakelagt 480 kilometer i så
mange krinkelkroker at det viste seg at den virkelige distansen
de hadde nådd mot nord bare var 200 kilometer! Men dette var
det første alvorlige framstøtet med sleder mot Nordpolen, et forsøk
som Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansen fortsatte i 1895 under
«Fram»-ferden — de nådde som kjent 86 gr. og 14 min. med 28
hunder, tre sleder og to seilduks-kajakker. Den italienske kaptein
Cagni kjempet seg fram med 106 hunder til 86 gr. 33 min. og 65 sek.
nordlig bredde den 24 april 1900 — eller til en avstand av 383
kilometer fra Nordpolen. (Nansen og Johansen var 418 kilometer
fra dette ettertraktede punktet.) Og endelig i 1909 når
amerikaneren Robert E. Peary Nordpolen sammen med negeren Matt
Hanson og fire eskimoer. Til dette løpet mot Polen hadde Peary
gjort bruk av 40 bikkjer og 5 sleder på den siste delen av reisen.
Det tok ham 23 års slit og motgang å nå dette sitt livs store mål.
Mens svensken A. E. Nordenskiöld nesten leikende lett seilte
gjennom Nordost-passasjen med bare en overvintring (1878—79),
var det en annen ferd som skulde ende ulykkelig, akkurat i det
året Nordenskiöld slapp gjennom nåleøyet. Den ble ledet av den
stolte og djerve amerikanske offiseren Georg Washington de
Long, som i juli 1879 stod ut fra San Francisco. Han skulde i
første rekke unnsette Nordenskiöld som en var begynt å bli
engstelig for. De Long ble utrustet av den kjente pressemannen
Gordon Bennett, som også sendte Stanley for å lete etter
Livingstone. Det meldte seg 1300 frivillige til ferden med skipet «Jean-
14
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
