Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
glatt, det var nesten farlig med alt dette hellet. Bare en uke
seinere finner vi ekspedisjonen helt borte ved Lenas munning.
Her tok Nordenskiöld avskjed med Johannesen og hans folk
ombord i «Lena». Havet var isfritt og vinden gunstig så det gjaldt
å utnytte alle sjanser og sette alle kluter til. På noen timer ble
posten gjort i stand og sendt ombord i «Lena». «Vega» sendte
noen raketter opp til avskjed, og kaptein Johannesen fyrte av
noen kulørte bluss til gjenhilsen.
De neste 50 årene var «Lena» det eneste sjøfartøyet som seilte
oppover Lenafjorden.
Nordenskiöld og hans folk gikk til sine hendelser og
opplevelser, og Johannesen og hans ishavsgaster til sine. «Lena»
skulde gå opp Lena til Jakutsk. På forhånd var det bestilt en los
som skulde møte opp ved munningen av kolossal-elven 1. august,
men mannen uteble. Det var ikke annet å gjøre enn å klare seg
på egen hånd. Kartet var helt umulig, og Johannesen måtte bl. a.
smake seg fram, så utrolig det enn lyder. Han smakte på vannet
om det var ferskt — var det det, så befant han seg oppe i floden.
Gang på gang rente han på grunn i disse farvannene som var
oppfylt av sandbanker. Etter en god del leting og lodding var
han den 7. september oppe i selve elven. Stadig vekk måtte han
på land for å hente ved til å fyre under kjelene med. Det kunde
ofte være stritt nok å skaffe brensel. En gang tok han helt
enkelt en jakthytte og rev den ned og fyrte med den.
« Johannesen sto aldri fast i et knipetak. En gang hadde noen
steiner kilt seg fast i propellen og skipet kom ikke av flekken.
Her var gode råd dyre. Ingen dykker fantes og steinene måtte
vekk, skulde en komme videre. Johannesen gjorde kort prosess:
han puttet noen jernbiter opp i begge buksebeina sine, surret godt
rundt anklene for å holde vekten på plass, trakk pusten dypt og
hoppet utenbords. Steinene kom bort fra propellen i en viss fart!
Det var ikke noen dagligdags hendelse for tunguserne å se en
damper stime elven opp. De rømte da også til skogs da «Lena»
kom settende. Da skipet endelig var vel framme etter over tre
ukers reise på fjorden, var gleden selvsagt stor og der ble festet
over en lav sko. Johannesen ble samfulle tre år i Sibir og bidro
40
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
