Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Så dukket mannen opp som for alvor gikk inn for ideens
iverksettelse, Sir Hubert Wilkins, en merkelig mann på mange måter.
Wilkins var den yngste av 13 søsken og han måtte slite i det
fra han var bare gutten. Hans energi og viljekraft har holdt mål
livet gjennom. Han sparte aldri seg selv. Under forrige
verdenskrig ble han såret 9 ganger og ble også ofte omtalt i rapportene.
Han fikk «Military Cross with bar» og ble utnevnt til kaptein.
Systematisk har han bygd opp hele sitt liv og sin utvikling, sett
oppgavene klart foran seg. Han sto aldri fast. Om en ekspedisjon
eller et foretagende mislyktes så var det på’n igjen. Det
sjenerte ham ikke at flyet med ham og kameratene på turen til
Australia havarerte og stoppet opp en meter foran en haremsmur
’med halen i været. Andre oppgaver, nye oppgaver lokket. Da
han forberedte «Nautilus»-ferden i Amerika drev han på fra
klokken 7 til 22 hver dag i lengre tid. Det ble nesten ikke tid til
å spise. Da «Nautilus» hadde karret seg over Atlanteren etter
den stormfulle reisen og i sterkt havarert stand kom til England,
kunde en finne Wilkins liggende i søle og skitt mens han
reparerte den umulige u-båten. Oppe i drivisen sparte han seg
heller ikke. Der lå han en gang på ryggen i noe kaldt sjøvann
for i timevis å passe wiren som skulde måle havdypet. Og da han
endelig var tilbake i Bergen etter endt tur, holdt han det gående
alene ombord i «Nautilus» en hel uke så å si uten pust. Han vilde
og skulde bli ferdig med alt negerarbeidet, og han ble det.
Wilkins var 52 år i 1930 da planene for alvor tok fast form.
Han hadde nok lenge før det fablet om å gjøre en reise under
isen i Polarhavet, men flyvningene hans i Arktis og Antarktis
hadde tatt all tiden hans. Sir Hubert har levd et hendingsrikt
og farefullt liv. I Balkankrigen 1912—13 var han fotograf med
de tyrkiske troppene for en engelsk avis. Han brukte
motorsykkel på de farefulle toktene mellom ildlinjene. Etter krigen
finner vi ham i polarstrøkene som nestkommanderende i
Vilhjalmur Stefanssons kanadiske ekspedisjon, i årene 1913—1917 var
han knyttet til det australske flyvåpenet, blant annet som
fotograf over de fiendtlige linjene i Frankrike, han var navigatør på
en flyvning England—Australia med et Blackburn Kangaroo-fly,
4—8.0.S8. Arktis.
49
16. «Vega» i vinterkvarter. 17. Observatoriene.
18. Tsjuktsjisk tegning av «Vega». 19. «Vega»s
hjemkomst til Stockholm. 20. A. E. Norden-
skiöld,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
