Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
som for øvrig ikke nådde fram på grunn av slemme uhell. I 1920—
21 bærer det sørover, denne gangen som nestkommanderende
i den britiske antarktiske ekspedisjonen; i 1921—22 deltaker
i Shackletons «Quest»-ekspedisjon; i 1923—25 er han på en ferd
til Australia (sitt hjemland) og øyene omkring for British Museum;
leder av Detroit Arctic Expedition 1926—27; sjef for
Wilkins-Detroit-News Arctic Expedition 1928 (flyvningen
Alaska—Svalbard); leder av Wilkins-Hearst Antarctic Expedition 1928—29;
1931 forsøk på å gjøre framstøt gjennom polarisen fra Svalbard
og nordover. Wilkins har blant annet Norsk Aeroklubs
gullmedalje og er æresmedlem av Norsk Geografisk Selskab.
Under sine arktiske flyvninger sammen med
mnorsk-amerikaneren Carl B. Eielson oppdaget Wilkins at det var mye åpent
vann i polarisen. Nansen hadde fortalt det før, professor Harald
Ulrik Sverdrup, som var vitenskapelig leder på Amundsens
«Maud»-ferd kunde bekrefte dette. Seks år lå Sverdrup oppe i
isen så han fikk rikelig høve til å granske isforholdene der.
Hadde ikke Robert E. Peary møtt åpent vann 400 kilometer fra
selveste Nordpolen, en svær råk som hadde sinket ham meget?
Hadde ikke Amundsen under flyvningen i 1925 med flybåtene
«N24» og «N25» landet i åpent vann, bare 225 kilometer fra
Nordpolen? Hvem som helst kunde studere flybildene fra Byrds og
Amundsens flyvninger, flere av dem viser åpent vann.
Det kunde ikke være tvil i Wilkins” sjel. Han skulde finne åpent.
vann nok, mente han. Hver fem kilometer skulde det lykkes å
finne passelige steder en kunde stikke opp og trekke frisk luft.
Men hvor finne en passende u-båt? En slik innretning er ingen
billig affære og penger gror ikke på trær, særlig ikke til slike
dumdristige, ja, formålsløse forétagender. Men hellet står den
dristige bi. Wilkins kom tilfeldigvis i forbindelse med entusiasten
Simon Lake og dennes kompanjong, Sloan Danenhower. De to
drev et u-båtverksted sammen, og gjennom dem fikk Wilkins høre
at den amerikanske marine skulde hugge opp en u-båt, 0-12, ifølge
nedrustningskonferansens bestemmelse. Wilkins satte seg i
bevegelse og fikk utlånt u-båten for en leie av 1 — en — dollar.
U-båten var bygd i 1918 og kostet da 4,5 millioner kroner.
50
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
