Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
gongen ombord. En må i hvert fall spise stående. Byssa var
utstyrt med elektrisk komfyr, elektrisk vakuumkoker og
elektrisk is-skap. De mange luftflaskene ombord hadde nok luft til at
18 mann kunde leve under vannet i tre døgn, en levetid
mannskapet kunde øke til 6 dager ved å gjøre bruk av natronkalk til
å fjerne kullsyren og skaffe surstoff til å fornye luften. Hver
gang båten hadde dykket og kom opp igjen måtte den lade opp
batteriene på ny, og en slik oppladning tok 8 timer. En reknet
da med en neddykning på 16 timer i døgnet. Den mest
økonomiske farten under vannet ble satt til 3 knop, omtrent spaserfart.
Med en slik fart gjorde det ikke noe om en støtte mot en eller
annen gjenstand.
Før starten reknet Wilkins med at-han vilde bruke 42 dager
over Polarhavet, den samme ruten som luftskipet «Norge» tok i
1926, en distanse på 3300 kilometer.
Jules Verne fablet sterkt, syntes vi alle i sin tid, da han skrev
«Tyve tusen mil under havet». Det var ikke måte på
innretninger og redskaper hans «Nautilus» var utstyrt med. Men
«Nautilus» av 1931 overgikk Jules Vernes skip i alle retninger.
Foruten alt det utstyret som er nevnt før fikk u-båten også flere
5000 watts lamper for undervannsbelysning. Den ene av dem
var laget slik at den kunde tas av dykkeren Frank Crilley og
settes på baugsprydet. Fra dykkerrommet skulde dykkeren også
kunne gå ut av skipet og ta bilder med et vanntett kamera. Den
andre dykkeren, Job Drury, kunde varsles pr. telefon om at nå
fikk han rappe seg, få på dykkerdrakten og avløse Crilley, for nå
vilde denne inn og ha seg litt mat. Apparatet som skulde hente
opp vannprøver og prøver fra bunnen av Ishavet var også
installert i dette dykkerrommet.
Utkikstårnet kunde skyves opp og ned og endte i et is-bor,
som skulde bore et hull stort nok til at en mann i tjukke
polarklær kunde krabbe opp gjennom det. Ved hjelp av to hydrauliske
stempler i bunnen kunde tårnet og boret presses opp. Isboret
kunde gjøre 500 omdreininger i minuttet og bore omlag 30
sentimeter på samme tid. Skulde u-båten støte på is som var tykkere
enn 4 meter, kunde de kjøre opp med to mindre bor av større
53
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
