Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
å ta en observasjon. Den viste at fartøyene befant seg på 82 gr.
og 30 min. nordlig bredde, og 136 gr. og 53 min. østlig lengde.
Skipene hadde da 800 kilometer igjen til Nordpolen, hvis ferden
skulde gå den vegen.
Hjemme ble det gjort store anstrengelser for om mulig å redde
isbryterne før den nye polarvinteren satte inn for alvor.
Russernes største og verdens sterkeste isbryter, «J. Stalin», var
nettopp ferdigbygd dette året og den skulde så settes inn i kampen
mot isens vetter. Isbryteren måler 11 000 tonn, har et maskineri
på 10500 hk, kan ta 4000 tonn bunkers og gjøre en fart på 15%
knop. Isbryteren er henved 120 meter lang og 23 meter bred.
Den er utstyrt med alle tenkelige moderne innretninger. Blant
annet er det plass til fly til rekognoseringer i polartraktene.
Platetykkelsen er på de mest utsatte stedene to tommer, så skipet skal
kunne tåle en temmelig hard påkjenning. Dette året hadde
russerne tre andre slike isbryterkjemper under bygning: «Lazar
Kaganovitsj», «Wyacheslav Molotov» og «Otto Schmidt».
Isbryteren «J. Stalin» ble sendt nordover til unnsetning av sine
kolleger oppe i isen. Først gikk ferden til Frans Josefs Land, hvor den
tok seg av de tre innefrosne skipene som var havnet der. «Lazar
Kaganovitsj» ble sendt til de østlige farvannene for å operere
der. De fleste av Sovjets isbrytere lå fast i isen her eller der,
spredt over veldige områder, og de nye isbryterne var ikke prøvd
ennå, så det ble en stri jobb for disse. Isbryteren «Sedov» mistet
roret og hadde ingen styring. Uti september var denne isbryteren
nådd 83 gr. og 30 min. nordlig bredde og 143 gr. og 20 min. østlig
lengde. Isbryteren «J. Stalin» befant seg på den samme tiden på
omkring 81 grader, 150 sjømil fra «Sedov».
En ventet seg mye av «J. Stalin»s 10500 hester. Isen var veldig
dette året, isbryteren rammet polarbaksen gang på gang, pumpet
vann fra fortankene til aktertankene, rente på med full fart og
kjørte oppå isen, fylte fortankene igjen på kort tid. Men selv
denne metoden og denne uhyre tyngden strakk ikke til.
Skipperen ombord i «J. Stalin» uttalte etterpå, at selv om han hadde
hatt en maskin på 30000 hk. vilde ikke isbryteren ha maktet å
kjøre gjennom slik is.
163
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
