Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
året ikke hadde vært utnyttet. Karahavet, som gjerne kalles
«Iskjelleren», var isfritt i hele to måneder.
Det regnet med voldsomme anklager: Skipene var dårlig valgt
— lasteskip som var helt ubrukelige til de spesielle forholdene
i Ishavet var blitt satt inn i farten der oppe. Skipene var blitt
sterkt forsinket ved avgangen. Avisene klaget også over at
hovedstyret for Den nordlige sjøvegen, som russernes organisasjon for
Ishavstrafikken heter, ikke hadde gjort tilstrekkelig bruk av
flyvere til å rekognosere i isen. Radiotjenesten var dårlig, het det,
det dukket opp uriktige værmeldinger fra enkelte polarstasjoner.
Slike og liknende anklager var det ingen mangel på. Sjefen for
Den nordlige sjøvegen, professor Otto Schmidt, ble erstattet med
Ivan Papanin, som nettopp var vendt hjem fra ferden på det
drivende isflaket og var blitt feiret som en nasjonalhelt. Hans
førsteassistent ble hans reisefelle, Pyotr Sjirsjov. Russerne har i mange
år ofret veldige summer på åpningen av Nordost-passasjen og
utviklingen av Sibir. Deres polarbudsjett var før krigen på
halvannen milliard rubler.
Uberørt av krigssituasjonen i Europa drev «Sedov» videre
gjennom ishavet. De ombord og de hjemme ventet bare på at skipet
skulde komme seg løs og slippe ut i åpent vann igjen — om da
fartøyet kunde klare å flyte etter all påkjenningen i polarbaksen.
De vitenskapelige arbeidene gikk sin gang. Havdybden ble målt
stadig vekk. I september grunnet sjøen opp. Mens en før hadde
målt opptil 5000 meter, var en nå nede i 3776 meter. Nansens
dyphav var konstatert og bekreftet. I denne måneden reknet
en med at «Sedov» kunde nå ut i det åpne havet en gang i
januar 1940. Farten dreide seg om 13 kilometer i døgnet.
Retningen av driften ble etter hvert sørvestlig. Plutselig viste havet
en dybde på 5180 meter, de slapp nemlig ut en wire på denne
dybden uten å nå bunnen. Kort tid etter nådde en bunn på
4126 meter.
I midten av oktober hadde «Sedov» karret seg ned på 84 gr.
og 42 min. — et steds langt nord for Svalbard. Spørsmålet
hvorvidt skipet skulde slippe ut i havet ved Svalbards kyster eller
dra mot Grønlands enda mer ugjestmilde trakter ble mer og mer
166
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
