Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De ombord i «Sedov» kunde skimte «J. Stalin»s lyskastere i
polarmørket. Det så mer og mer ut til at skipet skulde gå klar av den
rivende strømmen som bærer ned langs Grønlands kyster og at
det vilde ta vegen nærmere Svalbard. Strømmen kan gå med
en viss fart i disse strøkene også, men redningsarbeidet vilde
nok bli lettere her. «J. Stalin» kjempet seg fram med en fart
av 2—3 mil pr. dag, «Sedov» hadde altså uten kraft på maskinen
atskillig større fart, men så var det også selveste polarstrømmen
som skjøv og trykket på. I de første dagene av januar var
«Sedov» nådd ned til breddegraden på høyde med Svalbards
nordspiss. Fra 87-graden var driften temmelig parallell med den som
«Fram» gjorde i sin tid. Etter nye dagers spennende kamp
med drivisen og polarstrømmen hadde «J. Stalin» slått seg fram
til et sted bare tre sjømil fra «Sedov» (en sjømil 1852 meter),
men isen var så håpløs at det ikke lot seg gjøre å gå over den og
bringe folkene hjelp direkte. Isbryteren måtte bryte seg veg,
siksakke seg fram.
«Sedov» drev i sitt kjempe-isflak mot sør. Mot midten av
januar skulde befrielsens time endelig slå. Lørdag den 13 januar
slo «J. Stalin» seg endelig fram til «Sedov» som da hadde kjørt
med polarstrømmen i samfulle 26 måneder. Den 1500 tonns
isbryteren var helt ute av stand til å klare seg selv og ble holdt
flytende på pumpene mens «J. Stalin» la sine 10 500 hestekrefter
til og trakk småen etter seg. Det var jubel og liv og stor rørelse
da 21 mann fra «J. Stalin» gikk de siste meterne over isen til
«Sedov» med ferskt kjøtt og andre velsmakende gaver. Under
bunkringen ved iskanten var det så høy sjø at «J. Stalin» og
kulldamperen måtte søke inn i isen i smulere vann med det
resultat at isbryteren måtte slåss med polarisen i 20 timer for
å løsgjøre både kulldamperen og seg selv.
Dermed var den ufrivillige polarferden slutt og vegen til
Murmansk ble ikke gjort lengre enn høyst nødvendig. Utpå
høsten samme året finner vi «Sedov» på ny på veg mot nord.
Denne gang «bare» til Nikolai den annens Land der ukjente
områder skulde kartlegges.
168
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
