Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
mer underlagt seg de arktiske strøkene, og langflyvningene deres
er et ledd i dette gigantiske arbeidet. I all stillhet startet tre
russiske flyvere, Valori Tschailov, George Baidukov og Alexander
Beliakov i juni fra Moskva for å fly til San Francisco. Starten
skjedde ved middagstid den 18 juni uten at det ble sendt ut noen
melding om begivenheten fra russisk hold. Det var først en
kanadisk radiostasjon, som oppfanget noen meldinger fra flyene
under vegs, som dagen etter meldte fra at de tre flyverne var
på vingene. Men radiostasjonen visste ikke en gang navnene på
flyverne. Den neste meldingen stammet fra russernes konsul i
San Francisco — det var en melding sendt direkte fra flyet, så
det var sikkert nok. Russerne vilde ikke ha noen oppstuss om
flyvningen på forhånd. To ganger før hadde det vært gjort
forsøk på et slik flyvning, men begge gangene var det gått mindre
bra. Således måtte Sigismund Levanevski gi opp i 1935 etter å
ha nådd fram til Beringstredet. Flyverne Tschailov, Baidukov og
Beliakov gjorde selv et forsøk i 1936, men uten hell. Denne
gangen måtte det ikke klikke, det gjaldt en stor sak. Alle
journalister ble holdt utenfor de store forberedelsene som ble truffet
for å sikre flyvningen best mulig. De amerikanskje journalistene
som forespurte i Moskva om en slik storflyvning var forestående,
fikk et benektende svar enda de tre flyverne på det tidspunktet
var et godt stykke inne over Arktis.
Alle polarstasjonene fra vest til øst langs hele Russlands
ishavsfront ble varslet på forhånd så flyverne kunde få de sikreste
værmeldingene. Den drivende ekspedisjonen på isflaket fikk også
ordre om å delta i sikringsarbeidet for fly-ekspedisjonen.
Den trådløse virket forresten ikke helt tilfredsstillende på denne
siden av Arktis, først på den andre siden, over mot Alaska, ble
lytteforholdene bedre. Været var langtfra det beste,
stormfullt og tåket. Det ble blindflyvning en større del av vegen, og
flyverne måtte hvert sekund holde øynene på instrumentene. Det
rusket og rev i «Ant 25», som hadde et anselig vingespenn, men
som bare var utstyrt med en 12-sylindret motor på 950
hestekrefter. Flyet hadde 8000 liter bensin, nok til en 100 timers
flyvning.
170
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
