Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I San Francisco ble alt gjort klart til landingen med søkelys
og alt annet nødvendig utstyr. Motvinden ble leiere og leiere
undervegs, og det så ikke ut til at russerne vilde klare å slå de
franske flyverne Codos og Rossis rekord på 9105 kilometer. Slik
langflyvning er trettende arbeid, vanskeligst er det å holde seg
våken, men det går det med, særlig for slike flyvere som er trenet
opp i utholdenhet.
Flyverne var nok mer enn spente da de seilte inn over Alaska.
Skulde de nå helt fram til San Francisco? Flyets fart gikk ned
på grunn av motvinden, den var helt nede i 135 kilometer. Det
var ingen fart å snakke om når en var ute på rekordflyvning.
Men det gikk da framover og flyverne karret seg fram til
Portland i Oregon. Der snudde de og landet i Vancouver i staten
Washington. De tre flyverne hadde da vært på vingene i 2 døgn,
2 timer og 22 minutter. Mot slutten av reisen ble det noe kluss
med oljetilførselen, så det var ingen veg utenom, de måtte ned
skulde det ikke ende med katastrofe. Distansen de hadde
tilbakelagt var 8700 kilometer. Flyverne var selvsagt dødstrette, og
da de hadde sett flyet vel inne i hangaren, gikk de på hodet i
sengene sine.
Russerne hadde valgt en annen rute enn den som Amundsen
fulgte i 1926 med luftskipet «Norge» (fra Ny-Ålesund på
Svalbard via Nordpolen til Teller i Alaska) og Sir Hubert Wilkins”
i 1928, da han og Carl B. Eielson fløy. fra Point Barrow i Alaska
mellom Nordpolen og Grønlands nordkyst til Daumannsøyra ved
Isfjorden på Svalbard. Russerne vilde vise at det var mulig å
legge flyrutene over Arktis, den korteste vegen mellom Russland
og Amerika. En stor fordel ved denne ruten er også at den kan
gå uantastet av fiendtlige angrep fra andre stormakter. Etterat
flyvningen var endt, uttalte ekspertene seg om mulighetene for
en rute over disse strøkene, og de var enige om at den bare
kunde oppretholdes tre måneder i året. Det var den gangen,
men hva framtiden vil bringe kan ingen si i dag.
Denne langdistanseflukten vakte veldig oppsikt verden over,
og russerne selv fikk riktig blod på tann. Bare vel tre uker etter
ferden meldte telegrafen om en ny langflyvning:
171
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
