Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ni måneders seilas på et polarisflak - Russiske storflukter over Polhavet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
da utnevnt til «Helt av Sovjet-Russland». I 1936 fullførte han
den 19000 km lange flyvningen fra Los Angelos over
Nordishavet til Moskva med mellomlandinger, så han var ingen
grønnskolling på flyvningens område.
Alle de store radiostasjonene rundt hele Polhavet var i febrilsk
virksomhet. Radio-amatørene satt også oppe dag og natt for å
følge med i dette dramaet som ble utspilt tusener av kilometer
borte fra sivilisasjonen.
Hva hadde hendt de seks flyverne? Var flyet styrtet ned?
Hadde de nødlandet og klart seg men ikke greid å etablere
radioforbindelse med utenverdenen? De siste meldingene fra flyet var
svært svake og radiostasjonene hadde sin største møye med å tyde
dem. En av meldingene gikk ut på at de ikke kunde bestemme sin
posisjon, det var tett tåke. En trøstet seg med at flyet var utstyrt
med proviant for halvannen måned så de seks kunde greie seg
bra bare de var sloppet heldig fra nødlandingen i isen. Hadde de
vært utsatt for nedising — og det var mye som talte for det i dette
været — vilde det ikke være så greit. Da kunde det nok hende
at de hadde landet temmelig brått eller kanskje var styrtet ned.
Mens ordskiftet om flyvernes skjebne gikk sin gang i
verdenspressen, utrustet Sovjet-Russland en rekke ekspedisjoner som
skulde lete, en i den østlige del av Ishavet og en i den vestlige
delen. «Krassin» ble sendt til Beringstredet med fire fly ombord
og skulde trenge så langt inn i Polhavet fra den kanten som råd
var. I den vestlige delen av Polhavet ble Rudolf-øya valgt til
operasjonsbasis. Papanins Nordpolstasjon deltok også i
letearbeidet. Krenkel satt ved radioen dag og natt og unte seg
hverken rast eller ro. Han hadde knapt nok tid til å tenke på mat.
Tre fire-motors fly av «Ant-6»-typen ble fløyet nordover av
flyverne Vodopjanov, Molokov og Aleksejev. To reservefly, ført
av Golovin og Gratsianski, ble fløyet til Dickson-øya, et av
sentrene i russernes kjede av polarstasjoner. Fra amerikansk
side startet flyverne James Mattern, som no kunde gjengjelde
Levanevskis hjelp fra sist, og Sir Hubert Wilkins. Isbryteren
«Malygin» ble også sendt nordover.
Etter hvert som tiden gikk og alle livstegn fra flyverne uteble,
176
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
