Note: This work was first published in 1980, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
av de enorme summene som nå brukes på å legge Jugoslavia i grus hadde blitt brukt
til å skape et bedre liv for vanlige mennesker, kunne situasjonen sett helt annerledes
ut. Det er når krybba blir tom at hestene bites.
I stedet for å velge en slik modell, valgte NATO blokade og bombetrusler. Til
slutt hadde NATO truet med å bombe så mange ganger at organisasjonens troverdighet
sto på spill, dersom man ikke bombet. Og man lagde et avtaleutkast i Rambouillet
som ingen leder av noen uavhengig stat kunne ha undertegnet. Har Clemet lest avtalen?
Stortingsrepresentantene hadde ikke gjort det, da de uten diskusjon godtok at Norge
ble med på en krig for å tvinge Milosevic til å undertegne. Rambouillet-avtalen ville
gjort hele Jugoslavia til et NATO-protektorat og krevde at Kosova skulle ha en fri
markedsøkonomi. Mener Clemet virkelig at det er slik internasjonal fred skal opprettes?
Om ikke Bondevik skjønte det, så må USAs ledere ha skjønt at dette var like
uakseptabelt for Jugoslavia som Østerrikes ultimatum var det for Serbia i 1914. Den
gangen var hensikten å gi påskudd til krig, og det er vanskelig å se at det har vært
annerledes denne gangen.
Kjernen i Clemets artikkel kommer likevel i hennes kritikk av SVeren Hallgeir
Langeland fordi han, som hun skriver, mener at «bombingen er tvilsom fordi Jugoslavia
er en nasjonalstat; en såkalt suveren nasjon - et synspunkt SVs landsmøte heldigvis
avviste.» Opp mot dette stiller Clemet sitt eget syn: «Personlig mener jeg det er et
gode at suverenitets- og ikkeinnblandingsdoktrinene er på retur, og at
menneskerettighetene er på fremmarsj. Det må være menneskene, og ikke
nasjonalstatene, som er målet også for internasjonal politikk.»
Nå er det en gang slik at FN-pakten bygger på at medlemslandene anerkjenner
hverandre som selvstendige, suverene og ukrenkelige. Det heter: «Alle medlemmer
skal i sine internasjonale forhold avholde seg fra trusler om eller bruk av væpnet
makt mot noen stats territoriale integritet eller politiske uavhengighet eller på noen
annen måte som er i strid med de Forente Nasjoners formål.» Dette prinsippet ble
innført på grunn av de bitre erfaringene fra to verdenskriger. Nurnbergdomstolen
slo fast at det regnes som en forbrytelse mot freden å ”planlegge, forberede og føre
en angrepskrig i strid med internasjonale avtaler”. (Prisnipp VI) Det er altså en
forbrytelse mot folkeretten å gå til angrep på et medlemsland i FN, i strid med
FN-pakten. I FN-systemet er det bare Sikkerhetsrådet som kan bruke makt mot
medlemsland. Fjerner man dette grunnlaget, vil FN med nødvendighet gå i oppløsning.
Og hva står man igjen med da? Humanitær intervensjon?
Det er i så fall ikke første gang i historien at hensynet til undertrykte mennesker
blir brukt som påskudd for krig og intervensjon. Japan begrunnet sitt angrep på
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
