Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
168 VANN-LAGENE OG DERES CIRKULASJON I NORDPOL-HAVET
og Grønlann hvor det danner den Øst-grønlanske Polar-strøm, som
på grunn av jord-omdreiningens virkning blir drevet til høire for
strøm-retningen og in mot bankene langs Grønians kyst.
Dette ferskere overflate-vann har megen betydning for
dannelsen av is i Polhavet, fordi det hindrer det unnerliggende varmere
men saltere og derfor tungere vann fra å komme til overflaten og
bringe varme til denne. Selv ved den sterkeste avkjøling blir det
ikke så tungt at det synker synderlig; det blir flytende nær
overflaten og danner et kolt lag, hvori isen fryser særlig lett, og vokser
i tykkelse fra vinter til vinter.
Uten dette ferskere overflate-lag — eller med et mindre mektig
— vilde isdannelsen bli meget sinket, der vilde bli mer åpent vann
i Polhavet og Grønlans-havet (det nordlige Norske Hav). Klimatet
her vilde bli millere, særlig om vinteren, lufttrykket over dette for
atmosferens cirkulasjon så viktige strøk, vilde bli lavere. De
herskende vinne over nord-Europa og Sibirien vilde derved bli endret
i styrke og i noen grad også i retning, og ikke minst vort lann vilde
få et varmere klima.
På den ånnen side, vilde en økning av dette ferskere
overflatelag bl. a. gjøre at det brette sig enda videre utover de nordlige hav
— det vilde øke dannelsen av isen og dens utbredelse — dette vilde
senke luftens temperatur, øke luft-trykket og bringe nord-Europa et
kollere klima.
Det vil således forstås at disse forholl i Polhavet har
vitrek-kende betydning også for atmosferens fysiske forholl i andre strøk
av jorden, ikke minst her i Norge, hvor det griper in i vore
daglige livs-forholl.
Nu er dette polare overflate-lag på den ene side avhengig av
den før nevnte tilførsel av fersk-vann, på den ånnen side av
tilførselen av saltere og varmere sjøvann sydfra, og det må da bl. a.
være ønskelig å unnerkaste denne siste tilførsel en nærmere
unner-søkelse.
Dette var et av målene for denne ferd i 1912.
Vore unnersøkelser på Fram-ferden viste at unner det ferskere,
kolle overflate-lag er hele det dype Polhavs-bekken fylt med et
meget saltere vann. Dette er også varmere, og hadde overalt i
dybder mellem omtrent 200 meter og ned til som regel 800 eller
900 meter temperaturer over 0° C., som steg til et maksimum, til
dels over 1,0° C., i omkring 300 meters dybde (se figuren s. 177).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
