Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
169 VANN-LAGENE OG DERES CIRKULASJON I NORDPOL-HAVET
Unner dette varmeste lag sank temperaturen langsomt mot dypet
til omkring 0,8° C. i omkring 2900 meter, for så igjen å stige
ganske langsomt nedover mot bunnen (se figuren s. 178).
Det salte vann i det varme mellemlag måtte komme fra Det
Norske Hav og måtte vesentlig bli ført in i Polhavet av den lille
gren av den varme Atlantiske Spitsbergen-strøm, som renner mot
nord og nordøst over den 500 til 700 meter dype unnervanns-rygg
nordvest for Spitsbergen (se kartet s. 28).
Jeg har allerede før (kap. X) omtalt den varme Norske
Atlantiske Strøm, som deler sig nord for Norge, og senner sin dypeste
gren nordover langs den vestre egg av den kontinentale sokkel
mellem Norge og Spitsbergen (se kartet side 29). Denne gren er det
som danner Den Atlantiske Spitsbergen-strøm.
Kartet side 29 vil gi et intrykk av strømmenes forløp. Deres
styrke antydes ved pilenes lengde og tykkelse, og ved avstannen
mellem dem (jfr. også kartet over kap. XVII).
Sammen med vann-masser fra Den Østgrønlanske Polar-strøm
danner det varmere og saltere vann fra denne Atlantiske Strøm en
stor cyclonisk hvirvel-bevegelse, med flere mindre hvirvler, i havet
mellem Grønlann, Jan Mayen, Bjørn-øen, og Spitsbergen, og vest
for dette lann trekkes en større gren av den varme strøm mot vest
in i denne bevegelse (se kartene kap. XVII og s. 29).
Det er bare en liten del av strømmen som fortsetter mot nord
og nordøst, og danner den før omtalte varme strøm som renner in
i Polhavet.
På grunn av sin høiere saltholdighet er dette vann tungere enn
det kolle polare overflate-lag, og dukker derfor unner dette, hvilket
på kartet er antydet med prikkede piler (se også figuren s. 177).
Denne varme strøm forbi Spitsbergen ble først opdaget og
unner-søkt av Professor H. Mohn på den Norske Nordhavs-ekspedisjon i
1878. Senere er unnersøkelser gjort i dette farvann særlig av Arrhenius
på Andrée’s ekspedisjon i 1896, av Axel Hamberg på Nathorst’s
ekspedisjon i 1898, av Koefoed på hertugen av Orleans ekspedisjon i
1905, og av kapteinene i marinen A. Hermansen og I. C. Jørgen
på Isachsen’s ekspedisjon i 1910.
Om det enn ved disse ekspedisjoner var samlet mange
verdifulle oplysninger om denne strøm, var det ønskelig å få dem
kom-pletert, bl. a. for om mulig å bringe på det rene om der kan være
større vekslinger fra år til annet i de varmere vann-masser som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
