Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
det min tur. Jeg husker ikke nøyaktig hva jeg sa. Det var noe sånt
som at vi var glade for å oppleve Kina og treffe en så erfaren
revolusjonær leder som han. Og han svarte noe sånt som at tvert
om han var gammel, mens vi var unge. Vi hadde framtida foran
oss. det var det som telte. Han sa også en del ord om Norge, men
dette forbløffa tolken så veldig, for han visste sjøl såvidt lite om
Norge, at han knapt klarte å oversette. Og jeg strevde som en gal
for å få til en noenlunde opptreden på kinesisk TV. (Ikke det at
jet var uvant med TV i seg sjøl, men Ragnar Baartvedt og Kjell
Arnljot Wig var liksom ikke akkurat det samme som dette.) Og
mens jeg prøvde å finne på noen velvalgte ord å si til en mann
som rakk å bli en legende førti år før sin død, hadde jeg
omtenksom hjelp fra min kjære venn Tron Øgrim. Han sto bak meg og
slo meg i ryggen og hveste inn i øret mitt: «Prat ikke tull. Prat
ikke tull.»
Seinere kom Zhou Enlai opp og hjalp oss med a avrunde
samtalen. Hvor lenge seansen varte? Jeg aner ikke. Fem minutter,
ti minutter. Men plutselig var det hele over. Vi hadde møtt den
største revolusjonslederen siden Lenin, og så hadde vi ikke tätt
stilt ett eneste fornuftig spørsmål! Hva slags inntrykk fikk vi av
Mao? Vanskelig å si. Han virka forbløffende gammel. Men dette
var på den tida da trykkeriene hadde egne ansatte folk til å
retusjere bort rvnkene til de store lederne, og særlig Maos. Mao
blei presentert med glatte kinn med friske roser i. Den Mao vi
møtte var synlig gammel og rynkete, men fortsatt en
imponerende personlighet. Vi møtte han kort en gang til. Nemlig da han
forlot arrangementet kort tid seinere.
Dagen etter brakte telegrambyrået Det Nye Kina ei melding
som starta omtrent sånn: I går kveld møtte Formann Mao
Siha-nouk og frue og hadde hjertelige samtaler med dem. Han møtte
også en delegasjon fra SUF(m-l) i Norge, leda av kamerat Pal
Steigan. Mao møtte også representanter fra Albania, Korea,
Vietnam ... „ . „
Joda. Vi følte oss. Men vi var pinlig klar over at én ting er a
drikke moutai med de store i Beijing, noe ganske annet er å
vinne oppslutning for en revolusjonær arbeiderpolitikk i Norge.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
