Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
dyrtid. Georg var en av de få NKPerne som blei med i AKP(m-l)
fra starten. Han hlei valgt inn i den første sentralkomiteen i 1973,
og har fungert der gjennom tre landsmøteperioder fram til
desember 1984 da han ba seg fritatt for gjenvalg på grunn av høy
alder og av hensyn til helsa.
Georg Vaagen forteller at han for alvor blei opprørt over
Sovjets holdning i forbindelse med frigjøringskampen i Algerie.
Folket i Algerie hadde ført en frigjøringskamp mot den franske
kolonimakta fra 1954, men i likhet med den franske regjeringa
erklærte den sovjetiske regjeringa at dette var et indre fransk
anliggende! Det franske kommunistpartiet støtta det franske
borgerskapet mot folket i Algerie. Sovjets holdning var opplagt
diktert av tradisjonelle stormaktsinteresser. Dette fikk Vaagen til å
protestere klart og høylydt. Seinere kom Khrusjtsjovs
hemmelige tale. Sovjets politiske angrep på Kina, og Sovjets indirekte
støtte til Indias grensekrig mot Kina i 1962. Vaagen husker
spesielt hvordan Sovjet brukte kongressen til det østtyske partiet.
SED, til å skjerpe angrepene på Kina og Albania. Dette skjedde
sjølsagt i tett samspill med SED. Fra NKP var Jørgen Vogt på
møtet, og fungerte som en passiv støttespiller for Sovjet. Det var
ikke uten grunn at Reidar T. Larsen seinere var nødt til å gi ut
sine memoarer under tittelen «Styrt fra Moskva?». Det eneste
oppsiktsvekkende i den tittelen var spørsmålstegnet.
Oppbrudd
På mange måter er det en avgrunn mellom kulturen i 50-60-åra
og kulturen i 80-åras Norge. 50-åra var prega av
framtidsopti-misme. Jeg husker ennå valgplata til DNA fra den tida (1961),
der glade mennesker sang at «framgangen kommer til å fortsette,
linja den er nå som den alltid var». (Skulle tru det ville være
forholdsvis vanskelig sjøl for AUFere i dag å synge noe sånt
offentlig uten å rødme under hånlig latter fra forsamlinga.) Noen
få skarpe penner holdt et lite antall pustehull åpne. Ungdom som
kjenner Dagbladet av i dag kan ha vanskelig for å tru at avisa
faktisk til tider fungerte som et kritisk åndsprodukt, men sånn
var det virkelig.
USA var det store forbildet. Unge gutter gikk med barbus,
akkurat som amerikanske astronauter. Da The Beatles slo
igjennom som «langragga og uflidde» typer som spilte piggtrådmu-
32
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
