Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kopreitan og Kjell Bygstad. Nyttige år, jeg har hatt god nytte av
lærdommen seinere.
Det var ingen tilfeldighet at radikal ungdom samla seg om SF.
NKP var som et ekko av Sovjet i utenrikspolitikken og av DNA
i innenrikspolitikken. DNAs knallharde anti-kommunisme i
fagbevegelsen hadde lært NKP å danse etter den sosialdemokratiske
pipa. I utøvelsen av klassefredens evangelium kunne de til og
med bli mer katolske enn paven. Så hva skulle radikal, søkende
ungdom i et sånt parti? Det var like tiltrekkende og sprudlende
som det sovjetiske politbyrået. Dette betyr ikke at NKP var så
fullstendig pulverisert som det er i dag. På tross av kald krig og
elendighet hadde NKP over 60 000 stemmer så seint som i 1961.
De hadde mange faglige tillitsmenn og et forholdsvis sterkt
organisasjonsapparat. Men for unge radikalere i 60-ära virka
partiet minst like forsteina som den foreldregenerasjonen vi gjorde
opprør mot. Sjøl om det fantes mange radikale folk i DNA, var
takhøyden så lav at de knapt kunne sitte på huk. Derfor gikk
radikal ungdom til SF. Ikke nødvendigvis fordi SF var så glupt,
men hvor skulle de ellers gjøre av seg?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
