Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
volusjonen. J forhold til disse to sakene blir f.eks. den kinesiske
kulturrevolusjonen en mer sekundær årsak. Den spilte ei viktig
rolle først da bevegelsen var i gang, men den var ikke sjøl noen
utløsende faktor.
David og Goliat - en gang til
Krigen i Indo-Kina handler om noe så grunnleggende som
maktforholda i verden. Etter 2. verdenskrig hadde USA vært
enerådende supermakt. Pax Americana. Send the marines! Onkel Sam
hadde kunnet diktere sine betingelser fra valutabørsen til
Libanon og Iran, fra handelsavtalene til Santo Domingo. USA kunne
dingle atomtruselen som et Damokles-sverd over verden og de
sovjetiske skipene gjorde vendereis fra Kuba. Riktignok hadde
også Sam hatt sine nederlag, i Kina, i Korea og i Grisebukta på
Kuba. Men USA kunne fortsatt diktere. Krigen i Indo-Kina satte
plutselig et alvorlig spørsmålstegn ved denne makta.
Denne kampen hadde alle ingredienser av den klassiske David
og Goliat-kampen, den spinkle ynglingen mot den brautende
kjempen. Skyhøye odds for Goliatseier. Den alle små forrykt og
hemmelig holder på, er spjælingen. Slike forhåpninger møtes
med hånlatter. De mektige er så sikre, så sikre. Så kommer del
overraskende trekket - ynglingen griper slynga og legger den
brautende kjempen død med et veiretta kast. De mektige står
som paralyserte, mens de små og underlegne jubler i vantro
glede. Omtrent sånn.
Alle mente at det ville være lett match for Onkel Sam å knekke
en fillete og dårlig utrusta geriljahær. USAs allierte i Europa,
Norge og Arbeiderpartiet, trudde sjølsagt det samme. Så seint
som i 1965 tok DNA klart og ensidig parti for USA og støtta den
amerikanske krigføringa mot det vietnamesiske folket fullt og
helt.
Og så satt plutselig den amerikanske høyteknologiske
krigsmaskina fast i geriljaens elefantgraver. Uansett hvor mange
soldater og bomber og plantegifter og helikoptre Lyndon B.
Johnson pøste inn i jungelhelvete, så rota Onkel Sam seg bare enda
lenger ned i gjørma.
Og på den andre sida geriljasoldater med lette handvåpen,
med basthatter og sandaler, bønder om dagen og soldater om
natta, mødre med barn på armen og gevær på ryggen. (Jada, jeg
36
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
