Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
«- Det var for det meste arbeidsfolk som bodde der. Faren
min gjorde som de fleste andre, kjøpte tomt av kommunen og
satte opp ei hytte. Fra 1926 flytta vi inn permanent. Vi haddc
ikke vann, vi hadde ikke noen ting. Mora i mätte hente vann i
bekken, og jobba og sleit. Faren min var kommunist. Han var
med i partiet fra starten. Han var opprørsk, og han hadde en
jobb som mekaniker. Men han nekta å ta overtid fordi det var så
mange arbeidsløse utafor porten. Da fikk han sparken, og da tok
det 10 ar før han fikk fast arbeid igjen. Mora mi måtte tjene
penga, vaska hjemme hos folk fra 7 om morran til 7 om kvelden.
Fem kroner dagen. Og etterpå var det husarbeid og ungestel 1.
Hu hadde det fryktelig hardt. Og fikk faren min noen penger,
gikk de rett til kommunistavisa "Arbeideren’. Alt sammen. Det
hendte at mora mi måtte gå ned i redaksjonen og be om ä få
tilbake noen penger så vi skulle få til maten.»
Motstandskamp og eksklusjon
En mann som Asbjørn Sunde, under krigen kjent som
storsabotøren og motstandsmannen Osvald, vanka også i
Østensjø-mil-jøet. Han var en god venn av far min i denne perioden. Furubotn
vanka også der, og det var sannsynligvis en av grunnen til at hele
NKP-miljøet på Bryn blei ekskludert fra NKP i 1949.
Krigen blei et vannskille. I AUF fantes det en del radikale folk
som var sterkt påvirka av Håkon Meyer. Meyer blei som kjent
først samarbeidsmann overfor tyskerne og så NS-medlem. En del
AUFere fulgte han et stykke på vei, ut fra en argumentasjon om
at dette var en imperialistisk krig, der det var gæernt å ta stilling.
I Østensjø-miljøet var det derimot mange som blei aktive
motstandsfolk. De hadde slåss mot fascismen før krigen, og det var
naturlig å fortsette den kampen også under krigen.
Lederen for Østensjø AUL og hele familien hennes, faren,
søstra og broren, dreiv illegalt arbeid for NKP under krigen.
Jentene gikk med meldinger og frakta Friheten illegalt med toget til
Bergen. De fikk også i gang studiesirkler i marxismen. En sirkel
var med noen fabrikkjenter fra Hjula veveri - om den dialektiske
materialismen! I sekstiåra kom ungene til disse søstrene til å
spille en viktig rolle i oppbygginga av et nytt kommunistisk miljø
i det området der mødrene deres hadde vært så aktive.
Under oppgjøret med Furubotn i 1949 blei så godt som hele
48
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
