Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
talte om det som hadde skjedd. En må helt tilbake til
solidaritetsarbeidet for den spanske republikken i dens kamp mol Franco
for å finne et tilsvarende sterkt solidaritetsarbeid. Solkom fikk i
stand møter der representanter fra fronten i Vietnam kunne
møte et norsk publikum. Komiteen organiserte møter med
amerikanske desertører. Det var forbudt for dem å oppholde seg i
Norge. Derfor måtte de smugles inn illegalt fra Sverige og holdes
i dekning til de skulle inn på talerstolen. Hvis de hadde blitt tatt,
hadde de risikert å bli hjemsendt til strenge straffer i USA. 11972
arrangerte Solkom et møte der Jane Fonda og hennes mann Tom
Hayden sto sammen med representanter for FNL og agiterte mot
Vietnam-krigen.
Utviklinga av opinionen fra 1965 til 1968 var helt fantastisk.
Sjøl i 1967 kunne du oppleve at du nærmest blei overfalt på
stands av voksne folk som var helt rasende. De spytta og skreik,
sa at vi burde vært putta i gasskammer eller blitt forvist. Pressa
var ikke stort likere. Den norske pressa var langt mindre kritisk
og ga mindre informasjoner om amerikansk folkemord i Vietnam
enn hva pressa i USA sjøl gjorde. Dekninga av Vietnam-krigen
er et skammens kapittel i norsk pressehistorie. Omtalen av
Vietnam-demonstrasjonene inneholdt systematisk hets av typen:
«Demonstrantene var grønne i ansiktet, og øynene lyste av hat.»
Det sier litt om holdninga til det offisielle Norge når
Venstrepolitikeren Bent Røiseland kunne få seg til å reagere på den
amerikanske bruken av giftgass i Vietnam med orda «ikkje gass».
Til da hadde amerikanerne brukt napalm og splintbomber og alle
slags infernalske masseutryddelsesvåpen uten at Røiseland
hadde reagert på det. Først da det blei brukt gass kom det:
«Ikkje gass».
Batonger og fengsel
Og ganske ofte blei lovlige stands rydda vekk av politiet og
aktivistene arrestert. Politiet grep sjansen til litt trakassering hvis
den som hadde polititillatelsen ikke var til stede akkurat da.
Politiet med hjelmer og lange betonger blei satt inn mot
Viet-nam-demonstranter et hopetall ganger. I 1968 gikk de helt amok
og slo etter bakhue på folk med de lengste batongene. I april
samme år blei Odd Erik Germundsson, sekretær i Solkom,
arrestert på et uhyre spinkelt grunnlag og satt i fengsel i 30 dager uten
80
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
