Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Lysestøl var så mye organisasjonsmann at han gikk tilbake til
SUFs sentralstyre og fortalte om tilbudet. Det blei diskutert, og
avslått.
På tross av at agnet ikke blei slukt, fortsatte Toropov
offensiven. Han ville ha Lysestø! til å organisere en fest for «viktige»
folk på venstresida. Festen blei holdt på Brattlikollen i Oslo, og
Toropov holdt spriten, i mengder som ville fått anerkjennelse fra
vinguden Dionysos. En seinere sekretær i Sosialistisk Folkeparti
blei drukket under bordet, mens KGB-obersten holdt seg
klinkende edru. En får anta at praten gikk livlig, uten at særlig mye
blei holdt tilbake. Og Toropov kunne studere de enkelte «viktige
personene» for eventuelt å spore opp mulige kandidater til sitt
eksklusive verveopplegg.
Lysestøl blei invitert på en ungdomsdelegasjon til Sovjet,
våren 1967. Der var også representanter fra de fleste andre norske
ungdomsorganisasjoner med. Både AUF og Unge Venstre blei
jo, ved siden av SUF, sterkt kurtisert fra Moskva i disse åra. I
Sovjet blei de norske ungdomslederne nærmest overøst med
vodka og god mat. Etter hvert som seiskapene blei lystigere, kom
også Komsomolerne med tilbud om «damer», prostituerte, til de
unge mennene fra vest. Lysestøl blei rysta over det han
opplevde, det blei dråpen som fikk begeret til å renne over. Sovjet
var bånn, korrupt og råttent. Men det var neppe alle som takka
nei til tilbudene.
Og her kommer 10 000 kroners-spørsmålet, for ikke å si 20 000
kroners-spørsmålet: Hvilke andre ungdomspolitikere fikk slike
rause tilbud fra Toropov i 1967? Treholt har i retten erkjent den
oppvartninga han fikk. Lysestøl har ved flere anledninger fortalt
om denne kontakten, blant annet som grunnlag for det jeg har
skrivi her. Men hvem andre? Det er vel ingen som er så naive at
de vil påstå at den selskapelige og vennlige Toropov bare prøvde
seg på Treholt og Lysestøl? Han må jo ha forsøkt seg på mange
flere? Naboene hans på Snarøya sa at dørene nesten aldri sto
stille hos Vassilij og hans kone Larissa. Han må jo ha forsøkt seg
på ganske mange. Men hvorfor har ingen av dem fortalt det? SUF
avslo tilbudet om hustrykkeri. Hvilke andre organisasjoner fikk et
slikt tilbud? Fikk Oslo AUF det? Fikk Unge Venstre det? Og hva
svarte de i så fall? Og hva med SV? Kjente SV-ledere har vært på
diverse «fredskongresser» sammen med russerne der det garantert
har operert KGB-agenter. De har sjølsagt også tatt kontakt med
SVerne. Hvordan har det skjedd og hva har SVerne gjort?
83
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
