Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KAPITTEL 9
Bruddet i Sosialistisk Folkeparti
Det danske SF hadde gått inn for regjeringsforhandlinger med
det danske sosialdemokratiet. Her i Norge hadde Finn
Gustavsen gitt sin støtte til et slikt samarbeid, og han signaliserte tydelig
at han ønska noe liknende for det norske SF. Han oppfatta ikke
DNA som det viktigste partiet for å styre den norske
kapitalismen, men som et sosialistisk parti med noen feil, særlig i
utenrikspolitikken. SFs linje skulle altså ikke være å føre kamp mot
DNAs politikk, men å samarbeide og bidra til å radikalisere.
SF-formannen Knut Løfsnes hadde for øvrig så tidlig som i 1965
gått inn for felleslister mellom DNA, SF og NKP i valget på
grunnlag av DNAs regjeringserklæring fra 1963! Dette var det
mildt sagt misnøye med i SF. Også folk som var djupt uenig med
marxist-leninistene så dette som ei farlig utglidning i partiet.
Løfsnes blei berømt som en Herostratos i SF for sitt forslag om
at partiet burde bli et JA-parti (med ja til det fransk/russiske
fargefjernsynssystemet som merkesak) og forslaget om å innføre
tvungen verneplikt for begge kjønn i handelsflåten.
Gustavsen var en aktiv tilhenger av den sosialdemokratiske
raseringspolitikken overfor distriktene. Han brukte argumenter
som at ungdommen i distriktene gjerne ville inn til byene for å
gå på kino og nyte godt av det andre som byene hadde å by på.
På mange måter var Gustavsen SFs Stutum allerede da. Og
byg-de-SF gjorde opprør. Landsmøtet til SF i 1967 blei et knusende
nederlag for den sosialdemokratiske og distriktsfiendtlige linja til
Gustavsen. I denne kampen sto marxist-leninistene sammen med
folk som f.eks. Ottar Brox, Kjell Bygstad og Ole Kopreitan.
Det var også helt uforenlige syn på situasjonen i Midt-Østen.
I SF-ledelsen sto Israel-lobbyen sterkt. Torild Skard skreiv de
reine hyllingseposene til de israelske kibbutzene i Orientering.
85
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
