Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Da Sauda-arbeiderne streika, hadde de ikke fem øre den første
uka. Men via kontakt med ml’ere i Oslo blei det sørga for at
Norgas-arbeiderne bevilga flere titusener fra sitt eget
streikefond. Det redda situasjonen, og etterpå begynte streikebidrag å
strømme inn fra hele landet. Nesten en halv million kroner kom
inn i streikekassa. Sauda-arbeiderne sørga for å betale bidrag
også til folk på andre avdelinger som blei permittert på grunn av
streika, for ikke å fa splittelse innad. De ga også bidrag til
uorganiserte, men brukte dette samtidig for å få folka inn i
fagorganisasjonen. Dette er også helt i strid med den vanlige
splittelseslinja som LO bruker.
Streika i Sauda var bygd opp etter helt andre prinsipper enn
dem sosialdemokrater bruker i streik. De lar gjerne folk gå
passive og vente på at forhandlingsutvalget skal ordne opp. 1 Sauda
var det grunnplansaktivitet for alle penga. Det var også ei linje
Kjell Pettersen hadde hatt med seg i veska fra FyrstikkaUeen. De
hadde for eksempel en forsyningskomité som organiserte fiske på
fjorden og delte ut fisk på streikemøtene.
Et av de mest originale tiltaka fra de streikende i Sauda var å
gjennomføre dugnad. Ledelsen i kommunen hadde klaga over at
en del kommunale arbeider gikk i stå på grunn av skattesvikt
under streika. Javel, så organiserte de streikende dugnad. De
rydda leikeplass og malte Folkets Hus. Streikekomiteen
kontakta ordfører Frette, som i dag er stortingsmann for DNA, for
å få verktøy til dugnaden. Men det ville han ikke godta. Men de
streikende lot ikke en sånn bagatell hindre seg.
Sauda-arbeiderne visste at streika deres ville bli dømt ulovlig
fra starten av. Derfor sa de klart fra at de ikke kom til å bøye seg
for noen dom i arbeidsretten. Dermed kom heller aldri
arbeidsretten til Sauda. For å gå rundt lovverket trakk Kjell Pettersen
seg som tillitsmann da streika brøyt ut. Dermed kunne ikke
fagforeninga så lett rammes økonomisk, og strejkeledelsen fikk
mest mulig frie hender.
Sjølve den økonomiske seieren som Sauda-arbeiderne
oppnådde, var egentlig beskjeden. Det var ikke de penga i seg sjøl
som var hele seieren. Det var mye mer. Fortsatt den dag i dag
sier folk i Sauda: Det betydde mye, se på våre lønninger i dag.
Ennå i dag har vi fordeler av streika i 1970!
Det betydde også mye at de fikk oppreisning for det
forsmedelige nederlaget i 1963. Folk retta ryggen og blei byrge. Da de
hadde vedtatt å gå tilbake på arbeid, sa de: «Vi skal begynne på
102
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
