Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
var så sjokkert over at noen kunne tenke den uhyrlige tanken å
verve tilhengere til et politisk parti gjennom EF-kampen. Fysj og
Ærlig talt. Det politiske partiet finnes ikke, som ikke vil
forsøke å verve medlemmer på ei aktuell politisk sak. Virkeligheten
viste jo dessuten at dersom det var noen som virkelig brukte
EF-kampen til partibygging, så var det SV.
En liten episode illustrerer dette: AKP(m-l) deltok i et felles
1. mai-arrangement med SV i 1973. Det blei det største 1.
mai-toget i etterkrigstida med 11 000-12 000 deltakere. Da
tellekorpset opplyste togledelsen om tallet, utbrøt Roald Halvorsen fra
SV: «Vi sier at det var 15 000!« AKPs folk nekta kategorisk og
tellekorpsets tall blei stående. Men SV tok sitt monn igjen
etterpå. Da blei 1. mai-toget brukt på plakater for SV under
parolen: «1. mai viste vei. Stem SV.« Det er SVs holdning til
enhetsarbeid og partibygging i et nøtteskall.
Grasrota taler
AKMED var hele tida en pådriver for at HEC-kampen skulle
være folkets egen kamp. AKMED holdt massekonferanser der
det på det meste deltok et par tusen folk. AKMED gikk i spissen
for politiske streiker mot EEC, og tok initiativet til
traktorkor-tesjer mot EEC og fiskebåtblokader mot EEC. EF-tilhengerne
lekte ei stund med tanken om å lage en stemmeseddel a la
smør-brødliste som kunne splitte opp motstanden i mange
«alternativer«. Derfor tok AKMED initiativet til underskriftsaksjoner for
ei klar ja/nei-votering. Fra høsten 1971 tok AKMED også
initiativ til prøveavstemninger om EEC i fagbevegelsen, på bedrifter,
på skoler og universiteter. Disse avstemningene fikk stor
psykologisk og politisk betydning for motstandsarbeidet.
Ledelsen i Folkebevegelsen var uenig i en god del av denne
typen aktivitet. Een så ikke med blide øyne på streikene mot
EEC og var i det hele tatt opptatt av at slike aksjoner kunne
skade saka.
Dette har med klasseinnretning å gjøre. For sjøl om det var
faglige tillitsmenn med i Folkebevegelsen fra starten, og sjøl om
Folkebevegelsen etter hvert blei ei stor kraft på mange viktige
arbeidsplasser, så var det fint lite av Folkebevegelsens
argumenter og utspill som i den første tida tok utgangspunkt i arbeider-
110
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
