Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
gagns, og dette er tilfelle sjøl om de store vyene om politisk
union og felles HF-hær har stranda på interne stridigheter i EF.
Ledelsen i Folkebevegelsen var også imot denne parolen. De
har aldri gitt noen klare begrunnelser, var det for ikke å støte
Ja-folka eller hva var det? Alf Nordhus stilte seg også
uforstående til denne holdninga. I et intervju i Aftenposten minte han
om at Haugestad gang på gang tok avstand fra slagordet: «Nei til
salg av Norge», og fortsatte:
«Jeg er ikke sikker på at han hadde behøvd det, og det var et
glimrende slagord — og å kalle en spade en spade.»
Dette slagordet fikk også sitt kunstneriske uttrykk i et maleri av
Rolf Groven der Trygve Bratteli sitter på det norske flagget med
Willoch på fanget, og der den tyske ørna i Ruhr-fasong ruver i
bakgrunnen, mens et nedlagt småbruk taler sitt tydelige språk
om framtida for bygde-Norge. Dette maleriet blei uhyre
populært i EF-kampen. Det blei reprodusert som plakat og fant sin vei
inn på arbeidsplasser, skoler og i hjemmene til folk.
Det er ikke sant som det er hevda at AKMED fulgte ei
splittelseslinje. Etter det lille overtrampet i Klassekampen, som
AKMED aldri hadde stått for, fulgte AKMED ei konsekvent
en-hetslinje. Organisasjonen trengte pengestøtte til arbeidet sitt og
søkte Stortinget om bevilgning. Utenrikskomiteen i Stortinget
tilbød AKMED å være med på å dele ei bevilgning til
Folkebevegelsen på 1,3 millioner kroner. Tilbudet blei avvist på stedet.
AKMED valgte heller å stå uten statsstøtte enn å bidra til å
svekke Folkebevegelsens økonomi. Dette tyder ikke akkurat på
organisasjonssjåvinisme eller splittelsesvirksomhet.
AKMED var en helt nødvendig del av motstandsfronten mot
EEC. Med sin aktivistlinje, sin arbeiderklasseorientering og sin
grunnpla nsm obil isering var organisasjonen helt avgjørende for å
sikre Nei-flertallet. Dette er ikke å redusere Folkebevegelsens
rolle, for den spilte etter hvert en stadig viktigere rolle for å
mobilisere folket mot EEC. Men på noen områder var den ute
av stand til å ta de initiativene AKMED tok, og den var seint ute
med å forstå at den nasjonale kampen måtte knyttes til folks
daglige levevilkår hvis den skulle ha gjennomslagskraft.
112
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
