Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KAPITTEL 16
Transformatorvikler med historie
mellomfag
Noe av det smarteste ml-bevegelsen i Norge har gjort var de
såkalte «proletariseringskampanjene», da hundrevis av studenter
og skoleelever blei overtalt til å begynne i industri, transport og
andre typiske arbeideryrker.
Jeg deltok i den første «proletariseringsbølgen» i
ml-bevegel-sen. I likhet med mange ml-ere slutta jeg å studere i 1971 og tok
meg jobb i industrien. Dette var en helt naturlig handling. Jeg
har aldri opplevd det som noe offer. For andre var det sikkert
annerledes. Kanskje de sto midt oppe i et hovedfag og hadde ei
astronomisk studiegjeld. Kanskje de havna på en dårlig
arbeidsplass i et jævla møkkaarbeid. Kanskje de opplevde at partiet ikke
tok godt nok vare på dem da de først hadde «proletarisert seg».
For dem kan det ha vært et offer. Dessuten var det sikkert dumt
at det i sin tid blei forsøkt å gjøre industriarbeidere av Dag
Solstad og Edvard Hoem. De hadde sikkert blitt mye dårligere
arbeidere enn forfattere. Men for meg var det ei helt naturlig
greie. Det er arbeiderklassen og særlig industriarbeiderklassen
som har styrke til å stå i spissen for å gjøre revolusjon og skape
et sosialistisk Norge. Altså slutter man seg til den. Enkelt og
greit, Personlig og politisk var det også djupt tilfredsstillende.
Den jordnære måten å se tinga på, solidariteten, kameratskapet,
fleipinga, kjeftinga, alle de små konfliktene med ledelsen som
daglig viser at vi er to ulike klasser, ikke noe av dette ville jeg ha
vært uten.
Jeg begynte på ASEA-Per Kure. En arbeidsplass med radikale
tradisjoner, en viktig klubb i avdeling 1 og med god lønn til å
være industriarbeid. Det var lett å få jobb. Avdelingssjefen
reagerte ikke på navnet Steigan og vips var arb. nr. 5481 innrullert
i arbeidsstyrken som transformatorvikler. Derimot var det andre
127
www.pdf-arkivet.no/steigan/ 2013
I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
