Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KAPITTEL 18
Profilopprør og ml-litteratur
En ettermiddag på seinhøsten 1965 marsjerte fem-seks unge
skribenter inn på et kontoret til tidsskriftet Profil. «Dette er et
hold-up,» sa de til den forvirra redaksjonssekretæren. «Hit med
nøklene, vi skal lage et bedre tidsskrift.»
Slik begynte det såkalte Profil-opprøret. Ut fra Profil-kretsen
vokste forfattere som Tor Obrestad, Dag Solstad, Espen
Haa-vardsholm, Jan Erik Vold, Einar Økland og andre.
Flere av de beste pennene i Profil-kretsen utvikla seg til
marxist-leninister, og bladet Profil spilte i mange år rollen som
samlingspunkt for progressiv litteratur og kunst. Forbløffende
mange av de fremste og viktigste forfatterne på 70-tallet og en
god del av de beste kreftene innafor andre kunstretninger blei
ml’ere eller nære sympatisører.
Hvorfor?
Jeg trur Jon Michelet er inne på noe når han sier at det ikke
var forfatterpartiet AKP som trakk til seg han, men AKP som
revolusjonært parti og aktivistmiljø. Han hadde til og med
problemer med å bli akseptert som forfatter av den nokså trange
Profil-kretsen. Men de unge aktivistene i Tromsø AKP
overbeviste Jon gjennom sin kompromissløse vilje til å kjempe for
arbeiderklassen, for et bedre samfunn.
En ung Edvard Hoem kom til ml-bevegelsen på denne måten:
«Det var Kjell Askildsen og Arnljot Eggen som fikk meg til å
bli ml’er. Kjell var ekstremt god til å høre på folk, og både Kjell
og Arnljot var kompromissløst for kvalitet. De fikk meg med på
Voksenåsen-seminaret der Dag Solstad holdt sitt kjente
foredrag. Da var det gjort. Jeg gikk på studiesirkel og blei medlem
av SUF(m-l) på Universitetet, leste Lenins Staten og
Revolusjonen. Kom med som forfatter. Mye på grunn av stilen.»
141
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
